Jeg sitter nå på Atherinos Yacht Club Cafe . . . ja høres flott og elegant ut, men i realiteten er dette en enkel cafe på verdens ende. Øya er Meganissi og bukta heter Atheni.
Innehaveren driver også super-markadoen. Springer fra baren til butikken etter behov. Sjelden behov for han på begge plasser om gangen, i løpet av dagen, men om kvelden
samler båtturistene seg der og koser seg.
Vi kom hit på lørdag på søken etter en plass å handle kost. Og fant dette paradiset på jord.
Ja, jeg vet jeg sa noe lignende om siste plass, Kastos, men her er vi rett og slett i sentrum av Eden.
Øya Meganissi er ikke så veldig stor. Og det er kort avstand til fastlandet. Kun 2-3 timers seilas til Lefkas. Men her er ting langt tilbake i tid. Mobildekkning finnes nesten ikke. Og internett på samme måte. Det finnes ingen mini-bank på øya.
Nei jeg likte meg ikke så veldig godt her i begynnelsen, når jeg i tillegg fant ut at jeg måtte gå 2 km til byen Vathi, for å kjøpe meg røyk! Grunnen til at det ikke finnes noen bank på øya, er at det er for dyrt å forsikre pengetransporten med ferjen fra fastlandet. Hvorfor det kun er mulig å kjøpe røyk i Vathi, vet jeg ikke.
Her i havna ligger det fiskebåter i lag med seilbåtene og gamle mor kommer hver morgen
og gir sjømannssønnen sin ordrer for dagen. Hun er alltid kledd i svart kjole.
1 km opp i høyden ligger den lille byen Katomeri. Vi gikk opp ditt den første dagen (på vei til Vathi for å kjøpe røyk), og vi forsvant tilbake i tid om minst 100 år.
For en idyll! På veien opp ditt gikk vi forbi flere hundre år gamle oliventrær og sauer beitet i det barske landskapet. En gammel dame kledd i en haug av svarte klær, med hatt og sjal, foret sauene. "Kalimera" ropte jeg og hun hilste tilbake og vinket med et smil.
Huset hennes så ut som en rønne, men helt klart bebodd. . .
Utenfor husene i landsbyen sitter de gamle damene i sine svarte kjoler og svarte sjal rundt hodet og rensker oliven i et fat. Akkurat som man ser på postkortene rundt omkring, men trodde ikke fantes i dag.
Mennene samler seg hos "Stavros" (jeg syns det navnet passer han, men jeg aner ikke hva han heter) som har drevet den lokale cafèen sin på samme plass i 70 år . . . minst. Ser slik ut iallefall, men jeg vet ikke det heller :-)
Der sitter de med sin ouzo eller øl og diskuterer verdens gang. Eller kanskje bare innhøstingen av olivenene i år. Det vet ikke vi.
Vi forsto jo ingen ting. Hørtes ut som gresk for meg :-)
På veien til Vathi hilste jeg på dem med "kalimera" på samme måte som til hun sauedamen vi gikk forbi, og vi fikk en kor av "kalimera" tilbake og armene i lufta :-)
Med det samme bestemte vi oss for å stoppe der på veien tilbake. En slik lokal plass måtte vi bli kjent med. Og det gjorde vi. For en fantastisk plass. Ingen snakket noe annet en gresk, men vi fikk med oss at en av dem hadde vært i Norge. På et skip med rute mellom Norge, Sverige og Finland.
Rundt hjørnet var det en sjarmerende liten landhandel. Og på andre siden av gadå satt presten på besøk hos naboene.
I dag var vi innom Katomeri igjen, på vei til Spartochori, en anne liten by 6 km borte.
Vi gikk da forbi cafèen til "Stavros", men nå var døren stengt. Alikevel satt han og alle de andre karene utenfor. Og jeg hilste på samme måte som i går, med mitt bredeste smil ropte jeg og vinket til dem. Men denne gangen fikk jeg dårlig respons. . . . ingen glede og såvidt at armene løftet seg. Jeg undret meg og snudde
meg for å gå videre og da så jeg hvorfor. . . .
Ved nabohuset var det samlet mange mennesker og lokket på en kiste sto lent opp til porten. Presten i sin fulle mundering var der også og tok seg av folkemengden. Folk ventet på tur for å si farvel til den døde. . .
Jeg ble ille lei meg. Snappet ned capsen min og vi gikk forbi så stille som vi kunne. Igjennom folkemengden. . Hva trodde de om meg som kom der, lysende som sola og roper høgt "kalimera"
på en slik dag hvor halve byen sorger?
For dem var det i allefall ikke en "god dag".
Men jeg og Freddy hadde en fantastisk fin dag. Vi gikk videre over til Spartochori og nøt utsikten, svetten og bevegelsen.
Det samme gjorde vi i går. Da gikk vi en lang tur i den andre retningen, badet i en liten bukt og gikk videre hjem til båten. Denne plassen har den effekten på oss at vi rett og slett lengter etter å gå og se. . .
Vi gikk også opp til Katomeri igjen om kvelden i går, for å spise på hotellet der, hvor vi hadde hørt at var fin mat og greie priser. Det er lenge nå, siden jeg har fått en god lammestek
og det hadde jeg bestemt meg for å bestille. Uheldigvis var det utsolgt når vi kom! Men en fantastisk fin "mixed plate" fikk vi og der var også littegrann lam til meg :-)
Barnevogner har en viktig gjenbruks rolle her. Flere plasser så vi rester av barnevogn omgjort til en transporttralle. Og trafikksikkerhet har en annen mening her. Her står det gjerne barn foran på mopedene. I dag så vi en kar kjøre med hund på fanget og gassflaske mellom bena. Pickuper har flere mennesker på lasteplanet i full fart. De står t.o.m. !
I Spartochori finnes det mange "innkjøring forbudt" skilt, bl.a. opp til politiet. Men ingen tar hensyn til det. Bussen kjørte igjennom alle enveis-gater vi så. . . mot trafikken. Og trangt var det. Litt skrapelyder ble det og speilet måtte tas inn.
Og nå skal vi videre. Lefkas eller Preveza imorrå. . . og zic-zac oppover til Korfu, hvor vi får besøk den 5.september.
Det er meldt lavere temperatur nå og det gleder jeg meg til. Denne konstante varmen har ikke god effekt på humøret mitt. Faktisk veldig dårlig effekt he he . . . men jeg skal prøve å huske det når jeg griner over hvor kalt det er i vinter. . .
pga dårlig nettverk blir det ikke noen bilder i dag. De kommer med en gang vi er tilbake i sivilisasjonen :-)
 |
| Cava i porto Atheni |
samler båtturistene seg der og koser seg.
Vi kom hit på lørdag på søken etter en plass å handle kost. Og fant dette paradiset på jord.
Ja, jeg vet jeg sa noe lignende om siste plass, Kastos, men her er vi rett og slett i sentrum av Eden.
Øya Meganissi er ikke så veldig stor. Og det er kort avstand til fastlandet. Kun 2-3 timers seilas til Lefkas. Men her er ting langt tilbake i tid. Mobildekkning finnes nesten ikke. Og internett på samme måte. Det finnes ingen mini-bank på øya.
Nei jeg likte meg ikke så veldig godt her i begynnelsen, når jeg i tillegg fant ut at jeg måtte gå 2 km til byen Vathi, for å kjøpe meg røyk! Grunnen til at det ikke finnes noen bank på øya, er at det er for dyrt å forsikre pengetransporten med ferjen fra fastlandet. Hvorfor det kun er mulig å kjøpe røyk i Vathi, vet jeg ikke.
 |
| på vei til Vathi å kjøpe røyk . . . søker styrke for å klare turen :-) |
Her i havna ligger det fiskebåter i lag med seilbåtene og gamle mor kommer hver morgen
og gir sjømannssønnen sin ordrer for dagen. Hun er alltid kledd i svart kjole.
1 km opp i høyden ligger den lille byen Katomeri. Vi gikk opp ditt den første dagen (på vei til Vathi for å kjøpe røyk), og vi forsvant tilbake i tid om minst 100 år.
For en idyll! På veien opp ditt gikk vi forbi flere hundre år gamle oliventrær og sauer beitet i det barske landskapet. En gammel dame kledd i en haug av svarte klær, med hatt og sjal, foret sauene. "Kalimera" ropte jeg og hun hilste tilbake og vinket med et smil.
Huset hennes så ut som en rønne, men helt klart bebodd. . .
 |
| Sauedame |
Utenfor husene i landsbyen sitter de gamle damene i sine svarte kjoler og svarte sjal rundt hodet og rensker oliven i et fat. Akkurat som man ser på postkortene rundt omkring, men trodde ikke fantes i dag.
Mennene samler seg hos "Stavros" (jeg syns det navnet passer han, men jeg aner ikke hva han heter) som har drevet den lokale cafèen sin på samme plass i 70 år . . . minst. Ser slik ut iallefall, men jeg vet ikke det heller :-)
Der sitter de med sin ouzo eller øl og diskuterer verdens gang. Eller kanskje bare innhøstingen av olivenene i år. Det vet ikke vi.
 |
| "Stavros" på cafèen sin |
På veien til Vathi hilste jeg på dem med "kalimera" på samme måte som til hun sauedamen vi gikk forbi, og vi fikk en kor av "kalimera" tilbake og armene i lufta :-)
Med det samme bestemte vi oss for å stoppe der på veien tilbake. En slik lokal plass måtte vi bli kjent med. Og det gjorde vi. For en fantastisk plass. Ingen snakket noe annet en gresk, men vi fikk med oss at en av dem hadde vært i Norge. På et skip med rute mellom Norge, Sverige og Finland.
 |
| på cafèen til Stavros, Katomeris "underhus", vil jeg tro :-) |
Rundt hjørnet var det en sjarmerende liten landhandel. Og på andre siden av gadå satt presten på besøk hos naboene.
I dag var vi innom Katomeri igjen, på vei til Spartochori, en anne liten by 6 km borte.
Vi gikk da forbi cafèen til "Stavros", men nå var døren stengt. Alikevel satt han og alle de andre karene utenfor. Og jeg hilste på samme måte som i går, med mitt bredeste smil ropte jeg og vinket til dem. Men denne gangen fikk jeg dårlig respons. . . . ingen glede og såvidt at armene løftet seg. Jeg undret meg og snudde
 |
| Katomeris landhandel |
Ved nabohuset var det samlet mange mennesker og lokket på en kiste sto lent opp til porten. Presten i sin fulle mundering var der også og tok seg av folkemengden. Folk ventet på tur for å si farvel til den døde. . .
Jeg ble ille lei meg. Snappet ned capsen min og vi gikk forbi så stille som vi kunne. Igjennom folkemengden. . Hva trodde de om meg som kom der, lysende som sola og roper høgt "kalimera"
på en slik dag hvor halve byen sorger?
For dem var det i allefall ikke en "god dag".
Men jeg og Freddy hadde en fantastisk fin dag. Vi gikk videre over til Spartochori og nøt utsikten, svetten og bevegelsen.
 |
| på "Stavros" cafè. Han har vært i Norge :-) . . . . se de druene i "taket" ! |
Det samme gjorde vi i går. Da gikk vi en lang tur i den andre retningen, badet i en liten bukt og gikk videre hjem til båten. Denne plassen har den effekten på oss at vi rett og slett lengter etter å gå og se. . .
Vi gikk også opp til Katomeri igjen om kvelden i går, for å spise på hotellet der, hvor vi hadde hørt at var fin mat og greie priser. Det er lenge nå, siden jeg har fått en god lammestek
og det hadde jeg bestemt meg for å bestille. Uheldigvis var det utsolgt når vi kom! Men en fantastisk fin "mixed plate" fikk vi og der var også littegrann lam til meg :-)
Barnevogner har en viktig gjenbruks rolle her. Flere plasser så vi rester av barnevogn omgjort til en transporttralle. Og trafikksikkerhet har en annen mening her. Her står det gjerne barn foran på mopedene. I dag så vi en kar kjøre med hund på fanget og gassflaske mellom bena. Pickuper har flere mennesker på lasteplanet i full fart. De står t.o.m. !
I Spartochori finnes det mange "innkjøring forbudt" skilt, bl.a. opp til politiet. Men ingen tar hensyn til det. Bussen kjørte igjennom alle enveis-gater vi så. . . mot trafikken. Og trangt var det. Litt skrapelyder ble det og speilet måtte tas inn.
 |
| Jeg ble dratt inn på terrassen til hun dame og måtte prøve meg på veven hennes. Skal si hun hadde oppdaget turister :-) |
Og nå skal vi videre. Lefkas eller Preveza imorrå. . . og zic-zac oppover til Korfu, hvor vi får besøk den 5.september.
Det er meldt lavere temperatur nå og det gleder jeg meg til. Denne konstante varmen har ikke god effekt på humøret mitt. Faktisk veldig dårlig effekt he he . . . men jeg skal prøve å huske det når jeg griner over hvor kalt det er i vinter. . .
pga dårlig nettverk blir det ikke noen bilder i dag. De kommer med en gang vi er tilbake i sivilisasjonen :-)
 |
| Solsikker i en barsk hage i Katomeri |
 |
| Offentlig klesnor ? |
 |
| normal passasjertransport i Meganissi |
 |
| på vei til Spartochori . . . |
 |
| svett rygg på vei til Spartochori |
 |
| en tung byrde på hodet . . . |
 |
| et til bilde fra "Stavros" sin cafè |
 |
| hadde det treet kunnet snakke . . . flere hundre år gammelt. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar