snipp snapp snute . . . ???

utsikt fra Erice - over Trapani

Vi har hatt det travelt de siste dagene. Vi var så heldige å bli invitert på 3 dagers tur med Eva og Erik. De har nemlig automobil :-)  Og på lørdag satte vi kursen mot nord-vest Sicilia. Til området rundt Trapani. Overnatting var planlagt i Valderice.

Vi kjørte først til Segesta, som en gang var en by, men er nå bare ruiner med Doric tempelet og flere gamle steiner. Vi koset oss der i sommervarme og naturparadis.

Doric tempelet

Dummet oss litt ut når det gjaldt å rekke bussen opp til greske teateret der oppe og gikk derfor glipp av det. Vi glemte oss ut i dette paradiset og bussen var kjørt. Håper vi får anledning å komme dit senere.

Turen gikk videre til Trapani og hotellet i Valderice, innsjekking og hvile til vi satte kursen mot "sentrum" for å finne oss noe å spise. Det endte med altfor lang gange i mørke smøg og en enkel pizza hos Frank og frue. Hun snakket flytende engelsk for hun hadde bodd i mange år i New York, men hennes ektemann er fra Valderice og han kom til NY og traff henne der.

Dunna nyter sommeren i Segesta

Og her var hun fortsatt selvom hun lengtet veldig til "the big apple". Og sønnen var ikke så flink å lære seg engelsk, tross økt antall turister om sommeren, hvor han hadde så absolutt hatt behov for den kunnskapen. . . . Heldige var vi . . . . hennes historie fikk vi gratis med pizzaen.

På søndag kjørte vi opp til Erice, en liten by bygget opp på toppen av neste 800 m høy knaus. Forblåste og kalde gikk vi rundt i denne flotte byen, nøt utsikten og gledet oss til å komme ned igjen og nyte varmen som var der nede. Man kan ikke forstå hvorfor de fant ut å plassere en by opp på slike fjell. Jo, forsvar var nok en av grunnene, men at de fikk det til!! Og ikke tenkte de på sikkerheten, ser det ut som. Det finnes jo ikke rekkverk eller forsvar mot å falle ned. Noen skilt med høflig anmodning om å vise sikkerhet og ikke gå for langt ut på kanten . . . .

kaffestopp i kalde Erice

Etter en varm "Valentin" kaffe hos "San Giuliano kjørte vi ned igjen, hvor vi lærte også at de må ha hatt mindre biler i gamle dager. Erik klarte seg fint i svingene, men bilen foran måtte stoppe flere ganger og rygge litt for å klare svingen.



Neste stopp var noen grotter som Eva hadde funnet info om i en eller annen bok og var ikke sikker om det var noe å se på. Men pga godt vær og økt mot etter kaffekoppen syntes vi det passet ypperlig å finne ut om det var boka vert.

fra grotte-landsbyen

Og det må jeg si å var rett og slett høydepunktet denne dagen.  Ja, Erice var høgere oppe, men grotten skåret høgere på fornøyelses skalaen . . .  Hva de grottene heter, vet jeg ikke, men det skal jeg finne ut. Der var det en gang et samfunn med 50 innbyggere og husene står der ennå. En eller annen gang om sommeren utfører de "skuespill" hvor de arbeider og lever som disse menneskene gjorde før. Og rundt jul er det Betlehem teater også. Virkelig flott plass og anbefales på det sterkeste.

Freddy undres over den lille rare byen i grotta

Vi kjørte videre langs kysten, til San Vito Lo Capo, via Scopello og til Castellamare del Golfo . . .  ja ja det er store navn på små plasser. Men en flott sightseeing dette.

Så var det spørsmålet om vi skulle spise hos Frank igjen, men heldigvis fant vi ut at det fantes en annen restaurant i byen og da var valget enkelt. "Good Pizza" het denne :-) . . .  men ingen livshistorie på kjøpet . . .



På mandags morgen kjørte vi i retning hjem med noen planlagte stopp på veien. Første stopp var i Monreale hvor vi tittet på Duomo som er nærmest heldekket av mosaikk og treutskjæringer. Helt utrolig opplevelse å se. De manglet ikke ferdigheter i gamle dager, i det 12. århundret.

Dunna liker ikke høyden i Duomo i Monreale

Og nå kommer vi til den spennende delen av historien. Mafiosene skulle vi besøke.

Freddy i  Corleone

Opp til Corleone kjørte vi etter svingete veier og igjennom et himmelgrønt og  nydelig landskap. Selve byen var ganske lik andre "småbyer" langs veien, men det var selvfølgelig stas å være der og se seg rundt. Vi var der midt i siestaen, og fant kun stengte dører til restauranter. Men rett utenfor byen benyttet Erik seg av erfaringen med skarpe svinger, tok en rask høyresving inn på et gårdstun hvor han hadde sett skilt som tilbød mat og drikke. Men der sto det "chiesu lunedi" = stengt på mandager. Men til våres lykke kom madammen ut og informerte oss at hun hadde masse Tagliatella med Bolognese saus hvis vi ville ha det, og åpnet restauranten for oss :-)  God service i mafiose-land.








Mette og fornøyde satte vi kursen mot Cinema Paradiso i Palazzo Adriano. Vi hadde håpet å finne kinoen akkurat som i filmen, utbrent og ulykkelig. Men dessverre var det kun bygget til innspillingen og revet like etterpå. Men byen, og torget med kirken og hele pakka var der. Og et bitte lite, men informativt, museum hvor vi kunne kose oss med minner fra denne fine filmen. Virkelig flott avslutting på denne turen.

Freddy på Cinema Paradiso museaum

Ja, vi har virkelig fått se mye av Sicilia på denne tiden vi har vært her. Og allikevel er det mye igjen.
Været er fantastisk fint disse dagene og dagene blir lengre.
Samfunnet viser tegn til forberedelser hos innbyggerne. Planer utarbeides for sommerseilas og båtene får sin
stell. En del av "befolkningen" skal komme tilbake til høsten. Noen reiser hjem og andre har større og fjerne mål.

Hos meg og Freddy er planene veldig tåkelagte. . . . hjem skal vi snart, men om det blir med eller uten båt er uklart.

i 900 m høyde er det veldig grønt og
mandeltre i full blomst. Våren er her :-)

i sånn en gadå vil jeg bo !
- fra Castellammare del Golfo