onsdag 17. juli 2013

værfast i syden . . . er det mulig?

Kveld nr 2 på Hydra. . meningen var egentlig bare å stikke innom. For å endelig komme til en plass man kjenner.

Men her er vi og her blir vi.
smale smug på Hydra
Imorrå og.  . . her blåser det stiv til sterk kuling og tidsfordrivet er å se på dem som tror de klarer og komme inn eller gå ut av havna og ender sideveis i baugen på nærmeste båter. Bare i dag var det 4 tøffe skippere som fikk en ripe i feriebildet sitt. Og laget riper i andre sine bilder og. . .  vi velger å ligge stille og slappe av.

Dagen i dag har for det meste gått i frustrasjon. Jeg må innrømme at den måten å feriere på, her på Hydra er meg helt uforståelig. Klart det er koselig å komme inn her med egen båt (ja ja også leiebåt hvis en ønsker) men å legge til her er et helvete. Er du heldig kommer du helt inn til brygga. Med hekken inn. Men ingen er alene i dette paradiset her. . . om et øyeblikk er det kommet 2-3 båter ut på deg. . .
hvor er Cava?
og noen kommer og noen går. Dregger ligger tvers og kryss over alt og helst krøllet sammen. I går når vi kom inn var vi i rad nr. 2. I morges skulle en innenfor oss gå ut. Vi satt og ventet i båten for å være klare. Vi måtte jo flytte oss når han skulle gå. Men han klarte å drøye avgang i det uendelige. Til slutt svelget jeg det meste av mitt sinne, beit sammen tennene og smilte stramt mens jeg forklarte for han at nå måtte han se å komme seg av gårde, eller la være. Da ventet det 2 båter på å komme til, men kunne ikke for han skulle jo gå!! Da fikk han fingeren ut av r. . .  og forsvant. Nå ligger vi inn til brygge og her skal vi være til det stilner. . . . alle kan gå, eller ikke gå, uten at det forstyrrer oss. Klokken ble 2 i dag før vi kunne forlate båten og bevege oss på land. . . . . imorrå er vi våre egne herrer :-)

Men Hydra er en nydelig plass og kan absolutt anbefales. Klart det er en typisk turistforsamling, men det er bare å gå litt opp i bakkene og da har man fred og ro og helt eventyrlige omgivelser. Det er klart at Hydrabefolkningen har stått på og laget byen ennå mer fin siden jeg var her for 2 år siden.
en av få eksisterende katter på øya
De fleste husene er nykalkert og oppussing er så klart første prioritet her. Og antall katter er redusert bemerkelig. Litt synd syns jeg. Jeg likte egentlig litt at Hydra var "katteøya". Men nå står den ikke under det navnet. Men vi har det godt her og har gått oss turer opp i bakkene og lært en del om hvordan ikke gå ut av en vindblåst havn samt blitt kjent med fine mennesker i nabobåter. . . og sett hvordan sinnet kan gjøre andre til latter i hele havna. . .  det er en "konge" her, 2 båter borte, som tror han er alene på Hydra. . .


turist-bilde av oss :-)















Men siste rapport var fra Triszonia hvor vi skulle ut og spise med noen raringer. Det ble en koselig kveld. Men aldri fikk vi vite noen navn. . . det spørsmålet kom liksom aldri opp.

Vi reiste videre til Kiatos, den 13. juli og når vi kom i havn der da sto de der, de fra Israel og Polen og guidet oss inn. De var faktisk på samme vei som oss, dvs igjennom Korintekanalen.

Det er klart at nå man er kommet så langt inn i Korinthe-fjorden da er det lite turisme. Kiatos er en gresk by. Vi fikk oppleve på nært hold, et gresk bryllup. Vi satt på et gatekjøkken og spiste gyros når alle kom ut av kirken på andre siden av gaten. Og det rare var at noen av gjesten kom på gatakjøkkenet for å kjøpe seg noe å spise!!

Men vi måtte innom "port polis" om morgenen for å kontrollere at papirer var i orden og da viste det seg at det var de ikke. Vi hadde rett og slett fått manglende informasjon når vi forlot Gouvia. Translitt-logg måtte registreres på ny eier. Og det er det kun Custom polis som kan ordne. Og de fantes ikke i Kiatos. Og da måtte vi inn til Korintos. Som vi egentlig hadde tenkt å feie forbi og rett inn i kanalen. Men da så. Da tok vi et besøk i Korintos også. Men det var søndag og vi måtte stoppe der en natt av den grunn. Korintos er også en veldig gresk by. Og veldig store motsigelser, egentlig. De flotte handlegatene med masse flotte butikker og fine og faktisk veldig moderne og elegante cafèer. Og rett rundt hjørnet var elendigheten selv i stygge boligblokker, søppel og nedslitte gater og stengte butikklokaler.

Men her fikk vi også oppleve kirkelig seremoni. Nede på brygga holdt kirkekoret konsert  med lokale musikanter. Egentlig vet jeg ingenting om de var lokale eller ikke, men etter kvaliteten å dømme, da tror jeg ikke de var blitt bedt om å komme langt ifra. . .  men det var mye folk og gateselgere samlet seg ved anledningen. Og jeg smakte for første (og trolig siste) gang, grillet mais. . .  skuffende opplevelse. Vi er litt "brente" av opplevelsen fra Mesolongion, hvor samlingsplassen til byens ungdom viste seg å være småbåthavna, og nå fryktet vi våken-natt fra kirkekoret. Men det tok fort av og vi fikk en fredelig og varm natt, hvor jeg en gang til måtte sove ute i cockpitten.

Men en ting kan klart sies om grekere. De er veldig hyggelige og hjelpsomme. Vi hadde litt problemer med å finne frem til custom office, og spurte en ungdom om som jobbet i kiosk på et hjørne. Han så seg veldig engasjert rundt og lurte hvor han skulle peike. . . .car? he?. . . nei, custom office, , , sa vi . . . .hotel?he? . . .nei . .  men hjelpe ville han så absolutt :-)

Tildligere, i Mesolongion, stoppet vi 2 jenter på sykkel og spurte om veien til sentrum. Den ene, en nydelig tenåringsjenta i rød kjole, smilte søtt og sa; walk walk - right - walk walk :-)  og det var det :-)

I går gikk vi tur opp bakkene her på Hydra og til slutt var vi i blindleie og det så ut som vi måtte snu, for å komme oss til sivilisasjonen igjen.
Freddy følger vår greske guide på Hydra
Da kom det plutselig en mann ut av en skjult sti og peiket oss veien videre. Han gikk i lag med oss og hver gang vi gikk forbi noe merkverdig, da preiket han masse og sikkert har han forklart historien bak alt isammen. Men han snakket jo bare gresk :-)  Og vi kom oss tilbake med masse uforståelig historie i ryggsekken :-)

Også på custom kontoret var det utrolig tjeneste innstilling. De jobbet der, 2 personer, i garantert over en time og ba så inderlig om beklagelse for hvor lang tid dette tok. . . det var bare sånn med gresk papirsystem. Det tok tid :-)

Jo, og vi har seilet (ok da, kjørt motor) igjennom selve Korintkanalen!  Et historisk sted som selve Nero startet jobben på med 6000 jødiske slaver. . .men, tross stormengde arbeidskraft,  ble aldri ferdig.  Den ble ikke ferdig før 1893. Klart det var en opplevelse å gå igjennom der. Jeg hadde egentlig forventet at den var finere.  Men mektig var det!  Jeg fikk t.o.m. lov å føre båten litt :-)
på vei igjennom Korintekanal

Men ellers da har jeg den følelsen at de siste dagene har handlet om å vente. . . og jeg liker ikke å vente. Jeg liker bedre at livet går videre. Men jeg prøver så godt jeg kan. De små gledene rundt omkring må nytes. Vi har hatt mange nydelige morgener når vi har kommet avgårde tidlig og fått se sola komme opp og dagen lysne. I går fikk vi også oppleve en half dag uten sol og vi syntes det var fantastisk opplevelse. Nå er klokken nærmest 23 og Freddy friser her ved siden av meg i cockpitten. . . snakker om å ta på seg genser. Klart vi er heldige. Vi har det veldig fint :-) Og snart kommer vi oss videre.
en vanlig utsikt en tidlig morgen . . . 

Det går litt tregt med å laste opp bilder. Skal prøve å bruke ventetiden til å finne ut av det. . . 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar