Når en sitter værfast i 3 dager på en plass man egentlig bare skulle stikke innom, får man nok tid til å la tankene rangle og vurdere sin situasjon og prøve å legge planer fremover. Også masse tid til å gjøre ingen ting og rett og slett bare eksistere.
Som jeg har sagt før dag er Hydra nok den fineste plassen en kan sitte værfast på. Men allikevel var vi glade når vi "slapp ut" derfra i dag. Pga av vær var det ikke mange båter utenpå oss. Og i ett-tiå slapp vi fester og startet den grufulle jobben å dra opp dreggen. Og kan du tro! . . .den kom rett opp :-) Selvfølgelig er jeg hovedansvarlig for plassering av dregg og jeg blander ikke andre dregger i saken. Opp og ned, så enkelt er det :-)
Og vi seilet over til Poros og der sitter vi nå mitt i paraden i sentrum.
På veien over satt jeg og tenkte. Vi seilet nemlig med vind og hele pakka. Hele pakka for en landkrabbe betyr at båten krenger og hullene i veien minner på tiå før asfalten. En trenger begge sider av båten for å holde seg fast. Kosetingene på bordet (bøker, røk og lighter) forsvinner ned i cockpiten. Bommen sitter rett i veien og truer med å slå deg flat hvis du er i veien. Ræva får gnagsår av endeløs bevegelse. . . og skipperen flirer som soloppgangen varet hele dagen. Ja, for en landkrabbe er det ikke lett å forstå. Å slippe motorsusen er jo en fornøyelse. Det kan jeg innrømme. Men alt det andre har jeg litt problemer med. Men jeg har ikke fått erfaring ennå . . . egentlig.
Men jeg lærer. I et av de lange øyeblikkene, hvor jeg satt med begge ben fastspent i den andre siden av cockpiten, tenkte jeg på at nå var kanskje riktig tid å stramma litt storseilet (ja, jeg vet nå hva som er storseil og hva er forseil . . . egentlig litt logisk . . .forseilet er jo foran det andre, liksom) og hva skjer? . . . jo skipperen strekker seg fram og strammer storseilet :-)
Andre ganger la jeg også merker til å skipperen så på landkrabben og deretter slakket litt på seilet . . . hm m m kanskje skipperen kjenner landkrabben bedre en antatt he he. . . resultatet ble jo litt mindre krenging :-)
Og nå er vi tilbake i sivilisasjonen, med landstrøm, vaskerier, mini-market og minibanker. Og en haug med turister! Og selvfølgelig var de første vi så på kaien dem fra Israel!! De hadde kvittet seg med polakken og var bare to på ferde nå. Og nå fikk vi navn på gjengen: Emilia og Sharon, . . selvfølgelig :-)
Jo, jeg er kanskje litt bortskjemt. Jeg liker å ha strøm, maskinvakset klær og sivilisasjon. . . men det andre skal jeg fundere om og vurdere og finne alle de små tingene som er så fint med å være sjørøver. . . klart jeg skal. Som Pippi Langstrømpe sier; Det har jeg aldri gjørt før så jeg klarer det nok :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar