"walkabout" til sjøs: det søte grekenland, midt i (tanke)stormen

Vi seilet fra Poros og meningen var å legge til på Kitnos (ca 45 nm) og siden ta øyene søretter, for vi hadde jo god tid for å rekke Chania til torsdag/fredag. Men de greske værgudene ville det annerledes.

Nå vi var godt ute på bølgen blå begynte det å blåse opp og det ble bare mer og mer. Vinden snudde seg også, slik at skipper bestemte seg for at planene måtte endres og øya Milos ble nytt mål. Klart en del lengre reise (ca 25nm ekstra), men klart det mest fornuftige i situasjonen.
Etter en del timer i +/- 2m høye bølger og sterk kuling i retning Milos, snudde vinden igjen, og igjen endret vi retning. Nå til øya Serifos (Seriphos) som ligger sør før Kitnos. Vi var jo kommet for langt sørover nå for å nå Kitnos, som opprinnelig planlagt. En hyggelig seilas på ca 45nm, endet opp med å bli en ubehagelig og lang seilas på over 70nm og alikevel var vi ikke kommet noe lengre i retning Kreta. Jeg må innrømme at jeg var blitt frustrert, irritert, trøtt og lei av denne lange humpete turen. Ikke noe lystseilas dette. Jeg ville hjem. Hjem i slottet og sofan min som står på fast gulvet og fungerer like bra i storm som stille. Tankene raste . . . hva holder jeg egentlig på med? Blir jeg noen gang vant med dette? Jeg er ikke noen sjørøver jeg. . . jeg er bare en vanlig liten landkrabbe som syns det er fint å se på sjøen og beundre de store bølgene fra temmelig avstand. Og plutselig satt jeg midt opp på dem i en liten skjell av en båt og kom ingen veier. Tur på do krevde en del styrke, både fysisk og psykisk . . . kaffekoking ikke mulig. . . alle bevegelser slo tilbake . . . setebytte krevde en del planlegging og spekulasjoner. . . og ikke en eneste dolfin å se heller. . .
Nei, ikke for meg, takk. . . liksom sjørøver huh!

Jeg kom til den besluttingen at min drømmeseilas er vind på 5-6 m/s i 1 meter over sjøen, dvs blank og fin sjø men god vind i seilene. I følge skipperen er det sjelden man opplever den . . .

Men vi kom til Serifos og vi fant trygg havn i byen Livadhion, etter å ha vurdert å ankre i en vik på sørspissen av øye. Heldigvis gjorde vi ikke det, for vi har rett og slett vært værfast i Livadhion siden da. Rett og slett storm hver dag og natt og ikke noen hyggelig vær. Hadde vi ankret i viken, da hadde vi vært fast der, uten fast land, strømforsyninger og matforsyninger. . . i 5 dager !!! Jeg takket øvre makter for det hver dag i Livadhion. . .

nydelig by, Livadhion

Ja, vi lå godt og trygt. Ganske urolig pga av vind og badet i sjøsprut hvis vi beveget oss opp på brygge. Men med en gang vi kom på land var det bedre. Men 2mm saltlag lå over hele båten til slutt.

Livadhion er en veldig hyggelig by. Egentlig 2 byer. Den ene delen nede langs stranden og den andre og gamle delen lå 5 km opp i fjellet.

der var vi. . . gamle byen i Livadhion

Vi hadde god tid til å se oss rundt og var selvfølgelig oppe i gamle byen også. Må innrømme at det ble taxi opp og så gikk vi ned. På Hydra hadde vi trent oppoverbakkemusklene, nå trente vi nedoverbakkemuskler. Nede på flatlandet trente skjelvemusklene seg selv. .

mye trapper. . . på vei opp til toppen

Vi ble selvfølgelig kjent med naboene ved brygga . . . slik er det bare når noen andre en "sun-sailing" eller "sunny holidays" er på tur.
Paul & Jill og Bill & Jo hadde venter i Livadhion i 3 uker for å komme seg over til Paros eller Naxos og det området. . . da er jo 5 dager ingenting, sant?

Det ble noen koselige ettermiddager og kvelder ombord i "Cloud 9". Paul og Jill er "evig" sjørøvere. Dvs de bor ombord i båten hele året. Tror faktisk Bill og Jo er det også. Utrolig hyggelige mennesker og kjekt å bli kjent med.

fantastisk utsikt fra toppen i gamle byen i Livadhion

Mitt beste minne fra Livadhion er når vi var på "stam-cafèen" (vi har en tendens til å finne oss en stam-cafè i alle værfaste byer) og i gadå ved siden av Cafèn sat en gammel gresk dame i sin gamle og slitne morgenkjole, med gatekost ved siden av seg og en slitt fille o hånde. Og hun sang!

mitt beste minne fra Livadhion

Med svak fin stemme lød det som en gresk salm. Hun var helt i sin egen verden, men følgte med dem spom gikk forbi og hilste på kjente og innimellom plukket hun dødt løv av busken ved siden. Det var en deilig opplevelse. Neste morgen var jeg så heldig å få anledning til å si "kalimera" til henne, når hun gikk forbi cafèen. Da smilte hun søtt og blitt og sa kalimera også. Det betyr god morgen :-)

På torsdag fikk vi endelig anleding til å stikke ut av havna og komme oss i retning Kreta. Vi fikk en hyggelig reise til Milos, som så veldig spennende og annerledes ut fra sjøen, men vi tok oss ikke tid til å stoppe og utforske. Vi ankret i en vik sør på øye, hvor det var kortest avstand til Kreta. En flott vik med krystalklart vann. Vi senket alle reip for å vaske dem etter sjøsprutet (ja, det var faktisk vasking i sjøvann for å vaske bort salt, så mye var det etter sjøspruten i Livadhion) og nå vi så ned på bunn, hvor reip på 10 meter hang rett ned, da var det som å se i gjennom glass. Helt klart vann!
Vi ankret der og badet og koset oss og gjørde oss klar til lang seilas dagen etter.

Fredag morgen kl 05.45 var vi avgårde til Kreta. Helt stille og bare motorsus i 3 timer før vinden meldte seg. Vi fikk en fin og koselig seilas over havet og nesten helt til Kreta. Og endelig kom dolfinene på besøk!! 5 dolfiner fant gleden av å leke rundt båten og krysset foran gang på gang og laget skikkelig show for oss. De hoppet og snudde seg og gjørde allslags kunster for oss. Herlig øyeblikk.

Delfiner leker med Cava

Cava kommet til Chania sentrum

Der kom vi inn til Chania ca kl 19.30 og der var Anne-Marie og Erik klare å ta imot fortøyningene. Vi la til midt i gamle byen og fikk turistlivet midt i fleisen :-)

Disko-cafèer på rekke og rad til kl 4 på natta og utrolig mye hav av mennesker alle veier. Vi så at dette var ikke noen plass for oss å holde til i flere dager. Vi bestemte oss for å flytte båten over til Sauda (ok da . . .Souda heter det) hvor det ikke er noen turister og stille og fredelig havn. Busstur på 10 min til Chania. Da får vi i allefall sovet om natta.

Og nå koser vi oss her. Freddy er på besøk hos Magnus og familie som er her på sydentur, og jeg og Amy og Erik har tuslet oss en liten tur her i Souda. Ellers er det bare lesing, soling og avslapping på programmet i dag.

I går, etter å flyttet båten gikk vi ut å spise og feire dagen min. Jeg hadde kun ett ønske. . . jeg ville ha gresk lam. Og vi traff på en fin og god taverna og spiste og koset oss i lag med Magnus, Gitte og barna, Erik og Anne-Marie og hadde en koselig kveld.