Siesta med de små øyeblikkene og andre tanker . . .

Det er blitt en del "stilletid" de siste 2 ukene pga av venting på riktig vind og retning. Og nå når vi kun skal nyte samvær med Magnus og familie. Da blir det mye tanker og fortellinger. Mange små ting dukker da opp i hukommelsen.

Jeg er overveldet av grekernes hjelpsomhet og gjestfrihet. Tror det blir det jeg kommer til med å huske best fra dette besøket. Nå har jeg nettopp tatt imot den lokale snekkeren, som vi fant via den lokale cafèen hans Dimitri. Frappe der hver morgen gjør at vi er blitt en del av gjengen der og nå får vi ny pasarella (landbro) og noen lister vi trengte, av snekker Otis.
Det er akkurat som i Skudeneshavn. Trenger du informasjon, kom på det lokale cafèen = "verdens minste" cafè :-)  Der får du hjelp og info. Det er iallefall nødvendig når man ikke forstår språket og har ikke en sjans å lese på skilt heller. Kanskje man burde anstrengt seg og lært litt. men man kommer langt med "kalimera" (god morgen)  :-)

Vi er ikke flinke å tilpasse oss daglige rutiner her i varmen. Av en eller annen grunn ser det ut som vi er alltid ute og går tur midt på dagen, når alle lokale hviler og holder seg innendørs. Det resulterer selvfølgelig i utmattelse. Nå er det nesten 2 månerder fra jeg kom hit og vi har hatt over 30 grader i hele perioden, men allikevel har jeg ikke lært. Men i dag tar jeg siesta. I skyggen i båten og nyter havbrisen her i havna. . . .og tenker :-)

Vi har hatt noen runder med havnemyndighetene på turen. Som tidligere fortalt da måtte vi vente i Korintos for vi hadde ikke riktige papirerer med oss fra Korfu. Vi fikk nye papirer i Korintos hos ekstremt hyggelige kontorslaver som unnskyldte seg maksimalt for hvor lang tid det tok å orden dette (unnskyldningen var rettmessig behøvd for det tok nesten 1 og 1/2 time å få orden på dette og 3-4 ansatte var innom saken). Med disse papirene kom vi oss videre og port-polis på Hydra syntes vi hadde flotte papirer og stemplet dem ivrig, men når vi kom til Chania var de mindre fornøyde. . .  det viste seg da at det manglet en hel del sider i transit-loggen. . .  og nå har vi vært igjen hos custom office her i Souda og fått dette i orden. Og alle plasser har vi måtte fortelle hele historien om hvor og når vi fikk ditten og datten . . .  jeg vet ikke hvor mange ganger det er tatt kopi av passene våre. Men igjen er alle disse menneskene utrolig hyggelige og hjelpsomme.

Og de ler når de ser navnet på båten . . . . s/y CAVA!!   I grekenland er CAVA ordet for vinmonipolet!!  The Liquorstore !!  :-)  Freddy er ikke akkurat imponert. . . og nå går tankene rundt nytt navn. En del forslag har dukket opp. Jeg syns egentlig det er enklest å endre til "NAVA" he he  kun en bokstav som må endres :-)  . . . men har ikke fått gjennomslag på den.

Det er mye "romfolk" alle veier her. Jeg vet jo ikke om det er grekere, eller om de kommer fra andre land, men de holder til ute, i parker og på parkeringsplasser. Gjerne i nærheten av havner, hvor de ofte har tilgang til vann. Her i Souda kommer det hver kveld 4-5 varebiler og parkere på kaien. Ungene leker og bader i sjøen, de voksne lager mat og prater. Så drar de ut madrasser og noen sover ute, andre i bilene. De plager ingen og er tidlig i ro. Og borte når vi våkner. Og ryddig og fint på bryggå.
Andre plasser er de pågående og tigger. Veldig pågående noen ganger.
Vi var en tur innom Chania her en dag og da satt vi på en cafè hvor det kom tiggere/selgere på rekke og rad. Det er faktisk veldig plagsomt at en må rett og slett snu ryggen til et menneske og late som man ikke ser dem, for de er så pågående. Noen ganger er ikke det nok heller. Man er nødt til å vise sinne for å få dem vekk. Det er ikke noe kjekt å bli "overfalt" av noen som nesten truer deg til å kjøpe noe søppel. Med deres respektløshet tvinger dem meg til å vise dem også respektløshet. Som knurrende ulver. . . de forstyrrer samtaler og ødelegger små øyeblikk.

Og turistmaskinen Chania ble en skuffelse. Jeg er jo klar over at vi er her på absolutt høyeste sesong, men for et hav av mennesker, og hvor mange butikker det finnes i gamle byen som selger lær og hatter, vet jeg ikke. Synd, for gamle byen er virkelig en flott by. Bare ødelagt av turisme. Man kan ikke gå forbi en restaurant uten å måtte slite seg løs fra en ivrig kelner som absolutt tilbyr den beste og billigste maten og happy-hour på et eller annet. Men klart det er dette de lever av. . . og mange nok liker dette. Stappfullt er det iallefall alle veier.

ja, det var dagens tanker. . . og nå skal jeg lukke øynene og ta en ekta siesta før jeg tar bussen til Agina Marina og Freddy, hvor vi skal passe barna for Magnus og Gitte i kveld  :-)

det søte grekenland, midt i (tanke)stormen

Vi seilet fra Poros og meningen var å legge til på Kitnos (ca 45 nm) og siden ta øyene søretter,  for vi hadde jo god tid for å rekke Chania til torsdag/fredag. Men de greske værgudene ville det annerledes.

Nå vi var godt ute på bølgen blå begynte det å blåse opp og det ble bare mer og mer. Vinden snudde seg også, slik at skipper bestemte seg for at planene måtte endres og øya Milos ble nytt mål. Klart en del lengre reise (ca 25nm ekstra), men klart det mest fornuftige i situasjonen.
Etter en del timer i +/- 2m høye bølger og sterk kuling i retning Milos, snudde vinden igjen, og igjen endret vi retning. Nå til øya Serifos (Seriphos) som ligger sør før Kitnos. Vi var jo kommet for langt sørover nå for å nå Kitnos, som opprinnelig planlagt. En hyggelig seilas på ca 45nm, endet opp med å bli en ubehagelig og lang seilas på over 70nm og alikevel var vi ikke kommet noe lengre i retning Kreta. Jeg må innrømme at jeg var blitt frustrert, irritert, trøtt og lei av denne lange humpete turen. Ikke noe lystseilas dette. Jeg ville hjem. Hjem i slottet og sofan min som står på fast gulvet og fungerer like bra i storm som stille. Tankene raste . . . hva holder jeg egentlig på med? Blir jeg noen gang vant med dette? Jeg er ikke noen sjørøver jeg. . . jeg er bare en vanlig liten landkrabbe som syns det er fint å se på sjøen og beundre de store bølgene fra temmelig avstand. Og plutselig satt jeg midt opp på dem i en liten skjell av en båt og kom ingen veier. Tur på do krevde en del styrke, både fysisk og psykisk . . . kaffekoking ikke mulig. . .  alle bevegelser slo tilbake . . . setebytte krevde en del planlegging og spekulasjoner. . . og ikke en eneste dolfin å se heller. . .
Nei, ikke for meg, takk. . .  liksom sjørøver huh!

Jeg kom til den besluttingen at min drømmeseilas er vind på 5-6 m/s i 1 meter over sjøen, dvs blank og fin sjø men god vind i seilene. I følge skipperen er det sjelden man opplever den . . .

Men vi kom til Serifos og vi fant trygg havn i byen Livadhion, etter å ha vurdert å ankre i en vik på sørspissen av øye. Heldigvis gjorde vi ikke det, for vi har rett og slett vært værfast i Livadhion siden da. Rett og slett storm hver dag og natt og ikke noen hyggelig vær. Hadde vi ankret i viken, da hadde vi vært fast der, uten fast land, strømforsyninger og matforsyninger. . .  i 5 dager !!! Jeg takket øvre makter for det hver dag i Livadhion. . .

nydelig by, Livadhion

Ja, vi lå godt og trygt. Ganske urolig pga av vind og badet i sjøsprut hvis vi beveget oss opp på brygge. Men med en gang vi kom på land var det bedre.  Men 2mm saltlag lå over hele båten til slutt.

Livadhion er en veldig hyggelig by. Egentlig 2 byer. Den ene delen nede langs stranden og den andre og gamle delen lå 5 km opp i fjellet.

der var vi. . . gamle byen i Livadhion

Vi hadde god tid til å se oss rundt og var selvfølgelig oppe i gamle byen også. Må innrømme at det ble taxi opp og så gikk vi ned. På Hydra hadde vi trent oppoverbakkemusklene, nå trente vi nedoverbakkemuskler. Nede på flatlandet trente skjelvemusklene seg selv. .

mye trapper. . . på vei opp til toppen

Vi ble selvfølgelig kjent med naboene ved brygga . . . slik er det bare når noen andre en "sun-sailing" eller "sunny holidays" er på tur.
Paul & Jill og Bill & Jo hadde venter i Livadhion i 3 uker for å komme seg over til Paros eller Naxos og det området. . .  da er jo 5 dager ingenting, sant?

Det ble noen koselige ettermiddager og kvelder ombord i "Cloud 9". Paul og Jill er "evig" sjørøvere. Dvs de bor ombord i båten hele året. Tror faktisk Bill og Jo er det også. Utrolig hyggelige mennesker og kjekt å bli kjent med.

fantastisk utsikt fra toppen i gamle byen i Livadhion

Mitt beste minne fra Livadhion er når vi var på "stam-cafèen" (vi har en tendens til å finne oss en stam-cafè i alle værfaste byer) og i gadå ved siden av Cafèn sat en gammel gresk dame i sin gamle og slitne morgenkjole, med gatekost ved siden av seg og en slitt fille o hånde. Og hun sang!

mitt beste minne fra Livadhion

Med svak fin stemme lød det som en gresk salm. Hun var helt i sin egen verden, men følgte med dem spom gikk forbi og hilste på kjente og innimellom plukket hun dødt løv av busken ved siden. Det var en deilig opplevelse. Neste morgen var jeg så heldig å få anledning til å si "kalimera" til henne, når hun gikk forbi cafèen. Da smilte hun søtt og blitt og sa kalimera også. Det betyr god morgen :-)

På torsdag fikk vi endelig anleding til å stikke ut av havna og komme oss i retning Kreta. Vi fikk en hyggelig reise til Milos, som så veldig spennende og annerledes ut fra sjøen, men vi tok oss ikke tid til å stoppe og utforske. Vi ankret i en vik sør på øye, hvor det var kortest avstand til Kreta. En flott vik med krystalklart vann. Vi senket alle reip for å vaske dem etter sjøsprutet (ja, det var faktisk vasking i sjøvann for å vaske bort salt, så mye var det etter sjøspruten i Livadhion) og nå vi så ned på bunn, hvor reip på 10 meter hang rett ned, da var det som å se i gjennom glass. Helt klart vann!
Vi ankret der og badet og koset oss og gjørde oss klar til lang seilas dagen etter.

Fredag morgen kl 05.45 var vi avgårde til Kreta. Helt stille og bare motorsus i 3 timer før vinden meldte seg. Vi fikk en fin og koselig seilas over havet og nesten helt til Kreta. Og endelig kom dolfinene på besøk!!  5 dolfiner fant gleden av å leke rundt båten og krysset foran gang på gang og laget skikkelig show for oss. De hoppet og snudde seg og gjørde allslags kunster for oss. Herlig øyeblikk.

Delfiner leker med Cava

Cava kommet til Chania sentrum

Der kom vi inn til Chania ca kl 19.30 og der var Anne-Marie og Erik klare å ta imot fortøyningene. Vi la til midt i gamle byen og fikk turistlivet midt i fleisen :-)

Disko-cafèer på rekke og rad til kl 4 på natta og utrolig mye hav av mennesker alle veier. Vi så at dette var ikke noen plass for oss å holde til i flere dager. Vi bestemte oss for å flytte båten over til Sauda (ok da . . .Souda heter det) hvor det ikke er noen turister og stille og fredelig havn. Busstur på 10 min til Chania. Da får vi i allefall sovet om natta.






Og nå koser vi oss her. Freddy er på besøk hos Magnus og familie som er her på sydentur, og jeg og Amy og Erik har tuslet oss en liten tur her i Souda. Ellers er det bare lesing, soling og avslapping på programmet i dag.

I går, etter å flyttet båten gikk vi ut å spise og feire dagen min. Jeg hadde kun ett ønske. . . jeg ville ha gresk lam. Og vi traff på en fin og god taverna og spiste og koset oss i lag med Magnus, Gitte og barna, Erik og Anne-Marie og hadde en koselig kveld.

bursdagsbarnet med stjernelys-is

Is med stjernelys fikk jeg også :-)

med solskjerm i Souda og kystvakten bak oss

Landkrabbe på bølgen blå . . .

Når en sitter værfast i 3 dager på en plass man egentlig bare skulle stikke innom, får man nok tid til å la tankene rangle og vurdere sin situasjon og prøve å legge planer fremover. Også masse tid til å gjøre ingen ting og rett og slett bare eksistere. 

Som jeg har sagt før dag er Hydra nok den fineste plassen en kan sitte værfast på. Men allikevel var vi glade når vi "slapp ut" derfra i dag. Pga av vær var det ikke mange båter utenpå oss. Og i ett-tiå slapp vi fester og startet den grufulle jobben å dra opp dreggen. Og kan du tro! . . .den kom rett opp :-)  Selvfølgelig er jeg hovedansvarlig for plassering av dregg og jeg blander ikke andre dregger i saken. Opp og ned, så enkelt er det :-)

Og vi seilet over til Poros og der sitter vi nå mitt i paraden i sentrum. 

På veien over satt jeg og tenkte. Vi seilet nemlig med vind og hele pakka. Hele pakka for en landkrabbe betyr at båten krenger og hullene i veien minner på tiå før asfalten. En trenger begge sider av båten for å holde seg fast. Kosetingene på bordet (bøker, røk og lighter) forsvinner ned i cockpiten. Bommen sitter rett i veien og truer med å slå deg flat hvis du er i veien. Ræva får gnagsår av endeløs bevegelse. . .  og skipperen flirer som soloppgangen varet hele dagen. Ja, for en landkrabbe er det ikke lett å forstå. Å slippe motorsusen er jo en fornøyelse. Det kan jeg innrømme. Men alt det andre har jeg litt problemer med. Men jeg har ikke fått erfaring ennå . . . egentlig. 

Men jeg lærer. I et av de lange øyeblikkene, hvor jeg satt med begge ben fastspent i den andre siden av cockpiten, tenkte jeg på at nå var kanskje riktig tid å stramma litt storseilet (ja, jeg vet nå hva som er storseil og hva er forseil . . . egentlig litt logisk . . .forseilet er jo foran det andre, liksom) og hva skjer? . . . jo skipperen strekker seg fram og strammer storseilet :-)  

Andre ganger la jeg også merker til å skipperen så på landkrabben og deretter slakket litt på seilet . . . hm m m kanskje skipperen kjenner landkrabben bedre en antatt he he. . .  resultatet ble jo litt mindre krenging :-)

Og nå er vi tilbake i sivilisasjonen, med landstrøm, vaskerier, mini-market og minibanker. Og en haug med turister! Og selvfølgelig var de første vi så på kaien dem fra Israel!!  De hadde kvittet seg med polakken og var bare to på ferde nå. Og nå fikk vi navn på gjengen: Emilia og Sharon, . . selvfølgelig :-)

Jo, jeg er kanskje litt bortskjemt. Jeg liker å ha strøm, maskinvakset klær og sivilisasjon. . . men det andre skal jeg fundere om og vurdere og finne alle de små tingene som er så fint med å være sjørøver. . .  klart jeg skal. Som Pippi Langstrømpe sier; Det har jeg aldri gjørt før så jeg klarer det nok :-)

værfast i syden . . . er det mulig?

Kveld nr 2 på Hydra. . meningen var egentlig bare å stikke innom. For å endelig komme til en plass man kjenner.

Men her er vi og her blir vi.

smale smug på Hydra

Imorrå og.  . . her blåser det stiv til sterk kuling og tidsfordrivet er å se på dem som tror de klarer og komme inn eller gå ut av havna og ender sideveis i baugen på nærmeste båter. Bare i dag var det 4 tøffe skippere som fikk en ripe i feriebildet sitt. Og laget riper i andre sine bilder og. . .  vi velger å ligge stille og slappe av.

Dagen i dag har for det meste gått i frustrasjon. Jeg må innrømme at den måten å feriere på, her på Hydra er meg helt uforståelig. Klart det er koselig å komme inn her med egen båt (ja ja også leiebåt hvis en ønsker) men å legge til her er et helvete. Er du heldig kommer du helt inn til brygga. Med hekken inn. Men ingen er alene i dette paradiset her. . . om et øyeblikk er det kommet 2-3 båter ut på deg. . .

hvor er Cava?

og noen kommer og noen går. Dregger ligger tvers og kryss over alt og helst krøllet sammen. I går når vi kom inn var vi i rad nr. 2. I morges skulle en innenfor oss gå ut. Vi satt og ventet i båten for å være klare. Vi måtte jo flytte oss når han skulle gå. Men han klarte å drøye avgang i det uendelige. Til slutt svelget jeg det meste av mitt sinne, beit sammen tennene og smilte stramt mens jeg forklarte for han at nå måtte han se å komme seg av gårde, eller la være. Da ventet det 2 båter på å komme til, men kunne ikke for han skulle jo gå!! Da fikk han fingeren ut av r. . .  og forsvant. Nå ligger vi inn til brygge og her skal vi være til det stilner. . . . alle kan gå, eller ikke gå, uten at det forstyrrer oss. Klokken ble 2 i dag før vi kunne forlate båten og bevege oss på land. . . . . imorrå er vi våre egne herrer :-)

Men Hydra er en nydelig plass og kan absolutt anbefales. Klart det er en typisk turistforsamling, men det er bare å gå litt opp i bakkene og da har man fred og ro og helt eventyrlige omgivelser. Det er klart at Hydrabefolkningen har stått på og laget byen ennå mer fin siden jeg var her for 2 år siden.

en av få eksisterende katter på øya

De fleste husene er nykalkert og oppussing er så klart første prioritet her. Og antall katter er redusert bemerkelig. Litt synd syns jeg. Jeg likte egentlig litt at Hydra var "katteøya". Men nå står den ikke under det navnet. Men vi har det godt her og har gått oss turer opp i bakkene og lært en del om hvordan ikke gå ut av en vindblåst havn samt blitt kjent med fine mennesker i nabobåter. . . og sett hvordan sinnet kan gjøre andre til latter i hele havna. . .  det er en "konge" her, 2 båter borte, som tror han er alene på Hydra. . .

turist-bilde av oss :-)

Men siste rapport var fra Triszonia hvor vi skulle ut og spise med noen raringer. Det ble en koselig kveld. Men aldri fikk vi vite noen navn. . . det spørsmålet kom liksom aldri opp.

Vi reiste videre til Kiatos, den 13. juli og når vi kom i havn der da sto de der, de fra Israel og Polen og guidet oss inn. De var faktisk på samme vei som oss, dvs igjennom Korintekanalen.

Det er klart at nå man er kommet så langt inn i Korinthe-fjorden da er det lite turisme. Kiatos er en gresk by. Vi fikk oppleve på nært hold, et gresk bryllup. Vi satt på et gatekjøkken og spiste gyros når alle kom ut av kirken på andre siden av gaten. Og det rare var at noen av gjesten kom på gatakjøkkenet for å kjøpe seg noe å spise!!

Men vi måtte innom "port polis" om morgenen for å kontrollere at papirer var i orden og da viste det seg at det var de ikke. Vi hadde rett og slett fått manglende informasjon når vi forlot Gouvia. Translitt-logg måtte registreres på ny eier. Og det er det kun Custom polis som kan ordne. Og de fantes ikke i Kiatos. Og da måtte vi inn til Korintos. Som vi egentlig hadde tenkt å feie forbi og rett inn i kanalen. Men da så. Da tok vi et besøk i Korintos også. Men det var søndag og vi måtte stoppe der en natt av den grunn. Korintos er også en veldig gresk by. Og veldig store motsigelser, egentlig. De flotte handlegatene med masse flotte butikker og fine og faktisk veldig moderne og elegante cafèer. Og rett rundt hjørnet var elendigheten selv i stygge boligblokker, søppel og nedslitte gater og stengte butikklokaler.

Men her fikk vi også oppleve kirkelig seremoni. Nede på brygga holdt kirkekoret konsert  med lokale musikanter. Egentlig vet jeg ingenting om de var lokale eller ikke, men etter kvaliteten å dømme, da tror jeg ikke de var blitt bedt om å komme langt ifra. . .  men det var mye folk og gateselgere samlet seg ved anledningen. Og jeg smakte for første (og trolig siste) gang, grillet mais. . .  skuffende opplevelse. Vi er litt "brente" av opplevelsen fra Mesolongion, hvor samlingsplassen til byens ungdom viste seg å være småbåthavna, og nå fryktet vi våken-natt fra kirkekoret. Men det tok fort av og vi fikk en fredelig og varm natt, hvor jeg en gang til måtte sove ute i cockpitten.

Men en ting kan klart sies om grekere. De er veldig hyggelige og hjelpsomme. Vi hadde litt problemer med å finne frem til custom office, og spurte en ungdom om som jobbet i kiosk på et hjørne. Han så seg veldig engasjert rundt og lurte hvor han skulle peike. . . .car? he?. . . nei, custom office, , , sa vi . . . .hotel?he? . . .nei . .  men hjelpe ville han så absolutt :-)

Tildligere, i Mesolongion, stoppet vi 2 jenter på sykkel og spurte om veien til sentrum. Den ene, en nydelig tenåringsjenta i rød kjole, smilte søtt og sa; walk walk - right - walk walk :-)  og det var det :-)

I går gikk vi tur opp bakkene her på Hydra og til slutt var vi i blindleie og det så ut som vi måtte snu, for å komme oss til sivilisasjonen igjen.

Freddy følger vår greske guide på Hydra

Da kom det plutselig en mann ut av en skjult sti og peiket oss veien videre. Han gikk i lag med oss og hver gang vi gikk forbi noe merkverdig, da preiket han masse og sikkert har han forklart historien bak alt isammen. Men han snakket jo bare gresk :-)  Og vi kom oss tilbake med masse uforståelig historie i ryggsekken :-)

Også på custom kontoret var det utrolig tjeneste innstilling. De jobbet der, 2 personer, i garantert over en time og ba så inderlig om beklagelse for hvor lang tid dette tok. . . det var bare sånn med gresk papirsystem. Det tok tid :-)

Jo, og vi har seilet (ok da, kjørt motor) igjennom selve Korintkanalen!  Et historisk sted som selve Nero startet jobben på med 6000 jødiske slaver. . .men, tross stormengde arbeidskraft,  ble aldri ferdig.  Den ble ikke ferdig før 1893. Klart det var en opplevelse å gå igjennom der. Jeg hadde egentlig forventet at den var finere.  Men mektig var det!  Jeg fikk t.o.m. lov å føre båten litt :-)

på vei igjennom Korintekanal

Men ellers da har jeg den følelsen at de siste dagene har handlet om å vente. . . og jeg liker ikke å vente. Jeg liker bedre at livet går videre. Men jeg prøver så godt jeg kan. De små gledene rundt omkring må nytes. Vi har hatt mange nydelige morgener når vi har kommet avgårde tidlig og fått se sola komme opp og dagen lysne. I går fikk vi også oppleve en half dag uten sol og vi syntes det var fantastisk opplevelse. Nå er klokken nærmest 23 og Freddy friser her ved siden av meg i cockpitten. . . snakker om å ta på seg genser. Klart vi er heldige. Vi har det veldig fint :-) Og snart kommer vi oss videre.

en vanlig utsikt en tidlig morgen . . . 

Det går litt tregt med å laste opp bilder. Skal prøve å bruke ventetiden til å finne ut av det. . . 

Overraskende besøk til morgenkaffen

Vi var tidlig av gårde fra Fiskardo i forgårs. Etter å ha følgt med på innkommende STORE yachts, følte vi oss lit små i gruppen og bestemmte oss for å forlate åstedet. For dem som er interesserte, da var det M/Y Talitha, M/Y Blue Bird og en til som kom inn. . . . litt annen klasse en lille CAVA,

Jeg tok masse bilder men akkurat nå er det lite med strøm på maskinene og bilder får vente.

Men vi var oppe tidlig på onsdag, dvs kl o6 på sjørøvertid og satte kursen til Mesolongion. Det ble en lang tur, eller nærmere 50 nm. Sol selvfølgelig hele veien men litt mindre med vind. Motorsus mestenparten.

Mesolongion ble en overraskelse. Innseilingen der er inn en lang sand / grynninger og landslaget er helt flatt alle veier rundt oss. Gamle fiskerhytter er  bygget på poler langs mynningen. Innerst er det en marina og en kommunal havn. Marinaen var full så vi la oss til den kommunale kaien. Det viste seg at det var også "råne"plassen i byen. Midt i sentrum av lokale pubber. Første natten dundret musikken langt utover natten og når vi endelig hadde funnet soveroen, da kom det noen kjekke ungdom og laget hjulspinning-striper i asfalten. Det var kl 05. . .   hm m m  . . .
Egentlig var vi bestemte på at reise videre dagen derpå, men etter å ha gått en tur og besøkt DEN lokale cafèen, kikket litt i lokale forretninger og, fant vi ut at dette var egentlig litt gunstig plass å handle. Plassen er jo ikke berørt av turister og derfor en del billigere å gå og sjoppa :-)  Det ble kjøpt inn en vannpumpe og nå har Freddy montert dusj i båten!!! For mindre en halv pris fra hva det kostet i Lefkas! Noe man må rett og slett tenke på når man reiser etter evne . .  :-)

Og belønningen for å slappe av og ta en dag til, var utrolig. Med morgenkaffen etter asfaltdekorasjoner og gresk musikk introduksjon, fikk vi besøk av to nydelige ninja-turtles, eller skilpadder, som sloss om området rundt båten vår. Selvfølgelig ville begge to ha kontroll over området rundt Cava.
Det var en opplevelse. Rundt 1 meter lange var de. Den ene var handikappet, kun med en "arm" og tapte selvfølgelig kampen, men flotte var de.

Ja Mesolongion var en flott helt gresk by. Vi fant ett gateskilt som hadde "normalt" alfabet på og der sto det "beach" :-)  Ellers var alle skilt på hel-gresk.

Det er litt merkelig å se at det er cafèer og tavernar alle veier . På cafèen sitter det mannfolk i store grupper og prater høyt. Men aldri kvinner. De ser man ikke. Ikke før om kvelden når hele familiene samles til middag på tavernaene. Og da er alle med. Store og små. Og langt utover kvelden. (kan jo nevne også at natt nr.2 ble like orolig pga at den klubben i området testet "kvaliteten på musikkanlegget sitt og brølte ut gresk popmusikk i overdoser )

I dag har vi hatt en nydelig tur til Trizonia. En liten øy ca 40 nm fra innseilinga til Korinthekanalen.
Her ligger vi i en "marina". Dvs det skulle bli marina, men ble aldri gjort ferdig. Fine kaier, men ingen strøm og ikke vann heller. Her er det mange båter og det blåser kraftig. Vi traff på båt som vi ble kjent med i Fiskardo. De har ventet her i 2 dager pga vind. Men den skal løye i morgen, sier de lokale på cafèen.
Vi seilet bra siste del av turen fra Mesolongion (nesten 8 kn i periode) og kom hit i halvtre tiå i dag. I kveld skal vi ut og spise middag med våre "nye" venner. De er fra Polen og Israel. I en båt registrert i USA. . . . ja ja . .  Ved siden av oss ligger en katamaran fra Danmark. Koselige mennesker vi pratet med i dag. Altid koselig å treffe på noen "hjemmefra" . . . nesten nabo liksom :-)

Lurer noen ganger på når det vil skje at man treffer noen man kjenner, sånn helt tilfeldig. Verden er så liten i dag at det er nødt til å skje en dag.

Klart tankene rangler en del når man sitter i båten en hel dag og "bare er på vei" en eller annen plass, egentlig uten mål og garantert uten mening :-)  Man treffer forskjellige mennesker hele veien. Mange er som oss . . .bare på tur for å nyte og se og observere. Andre har et mål. Eller rett og slett bare er. Og så dukker det opp noen "sværinger" av båter med ansatte som tar seg av alt i sammen. Jeg syns egentlig litt synd på dem . . . hva får dem ut av turen? De sitter inne i den svære båten og ser på tv mens de ansatte seiler rundt og lager mat, vasker og serverer. De får ikke med seg de snåle (i meningen søt) detaljene av å se på mannlivet og spekulere i hva som gjør at menneskene her faktisk er lykkelige og lever sitt liv på den måten de best kan.

Nei, det for holde nå :-)  Skal spise middag med noen jeg ikke kjenner i det hele tatt (jo jeg kjenner altså Freddy hehe han blir med også) og finne ut hvorfor 2 israelere og en polakk, på en båt fra usa, er på tur her i området. . . .

Kalispera :-)

Carrera solbriller i merkesamlingen . . .

Etter 3 rolige netter, fantastisk solnedgang og varme dager i den overraskende flotte byen Lefkas (Lefkada) reiste vi sørover i går.

En båt kommer inn innseilinga til Lefkas.
"Det verste jeg har sett" - sa Freddy.
Trang kanal av sand og ingen merker eller noe info.

Cava venter på bro-åpning ved Lefkas

Vi seilet nedover Lefkaskanalen retning Skorpios, øya som Onassis kjøpte i sin tid, men eies nå av den greske stat, for Christina, datteren til Onassis ville bare ikke ha den arven. Øya er stengt for alle og strengt voktet av noen. Ingen vet egentlig hvem som styrer der. Men jeg fikk iallfall tatt noen bilder som viser "hytten" til Jackie Onassis som hun fikk bygget for å kunne dra seg litt tilbake fra et eller annet . . .  ja  . . . koselig er den i allefall :-)

Litt tilbake til Lefkas. Innseilingen der var veldig spesiell. Sandbakker uten noen merker og kun varsler om at de har en tendens til å flytte på seg!  "Det verste jeg har sett" - sa Freddy. Men byen var en perle og selvfølgelig med alle disse sandbakkene da var der en kjempesvær strand, så langt som man kan se. Vi gikk en lang tur en av dagene og koset oss med å se på båter komme inn og kjøle oss litt i sjøen. Og der fant vi plutselig alle de "ekte" grekerne. . . he he de var på stranda :-)

Solnedgang i Lefkas

Vi kom til Fiskardo i går kl 15.05. Byen er en liten by nord på øya Kefalonia, den eneste som ikke raste sammen i jordskjelvene 1953, når 90% av alle hus på øya raste. Mesten parten av innbyggerne flyttet da vekk. Men engelskmennene kom og bygget opp øya igjen og nå er det her en frodig turistbissness (selvfølgelig). Men vi har innsett at på denne tiden er det ikke mulig å unngå turismen her. Den er alle veier. Vi tar bare ferie nå :-)  . . . "when in Rome, do as the romans do . . etc. . "

der inne i skogen er hytten til Jackie :-)
klikk på bilde for å forstørre . . den er der :-)

Men Fiskardo er en flott by. Vi ligger ved anker og drar oss til land på vår søte røde jolla. Den holder ille på luft og er glad i vann/sjø. Men gjør nytten sin. Den første som kommer på besøk kan ta med en ny jolla til oss :-)  Den koster dobbel så mye her som i vårt gode Norge :-)

Klar sjø i Fiskardo

Sjøen er klar og vi koser oss med å plaske og kjøle oss i det fantastiske vannet. Fiskene svømmer rundt oss og tar gjerne imot en brødsmule. Ankeret søker bedre plass hele tiden så oppfølging er nødvendig. Italienere i Speedo på neste båt. Alt er perfekt ikke sant?
Roen er forstyrret av kor av gresshoppere som bor i trene langs sjøkanten.
Tavernaer med rutete bord-duker langs bryggekanten. Hatter og solbriller på hvert hjørne. Jeg har selvfølgelig fått Carrera briller. Valgte dem fremfor RayBan . . .

Freddy sjørøver på vei til Fiskardo

Byen er en søvnby om vinteren. Da er det kun 1 cafè som er åpen og få mennesker å se. Vanskelig å tro når man ser hvor livlig det er her nå. Kanskje vi burde stikke innom på veien hjem, for å se om det stemmer?

Imorrå tidlig er det meningen å starte tidlig. Ikke senere en kl 06. Vi skal over til fastlandet og til Mesologgi, som er en lang "lystseilas" etter mine kriterier. . .  50 nm.  Men vi har lagt ruten til Athen via Korintekanalen og da må vi denne veien. Vi har gjørt oss klar med losj og lading og egentlig bare venter på å komme avgårde. Mesologgi er absolutt ikke typisk turistby, så det blir spennende å oppleve den.

CAVA koser seg i Fiskardo 

Kalimera - klar for Frappe :-)

"Turistparkering" i Fiskardo

Hva gjør vi egentlig her?

. . .  masseturismen er på full fart her nå.

Vi stakk av fra Sivota pga støy fra bryggekanten og endeløse bølger fra turistbåtene som leverte og losset turister i ett. Om vi ventet på gassventil var uinteressant i dette sammenhenget.
Og denne gangen bar vinden oss over til Paxos. Der var vi innom den nydelige byen Gaios og gikk på let etter ventil der. Og fant selvfølgelig. Noen hadde fortalt oss at på motsatt side av bakeriet var det en butikk med slike ting. På veien dit, spurte vi en mann hvor bakeriet var. . . og han følgte oss dit. Skulle jo samme vei. Det viste seg at han faktisk var eieren av denne utsyrsbutikken :-)

Vi koset oss en liten stund i Gaois og skulle til å seile videre. Men da vi kom til båten hadde en av de store turistmaskinene lagt dreggen "over" vårt . . .  og da var det bare å vente litt til . .  men avgårde kom vi oss og fant oss en "rolig" bukt utenfor Parga. Der ankret vi opp og tenkte at nå skulle vi ha oss en "ensom" og fredelig natt. Men nei . . .  samme der. Urolig sjø pga av turistmaskinene. . .  men helt klart en nydelig plass.

Da rømte vi til Lefkas. Jo en til turistplass, men her ligger vi i marinen helt for oss selv og veldig rolig. Og nå har vi sovet godt i 2 netter og skal unne oss en til av samme kvalitet. Og da reiser vi videre til Kefalonia.

Og tankene har ranglet en del om "hva gjør vi egentlig her?". Det er vanskelig å komme seg ut av turistmodus. Mens vi var i Gouvia marina jobbet vi mye med å få båten i stand. Da var det liksom jobbing som var tingen. Nå er vi føreløpig ferdige med oppussing og da er det hverdagen som tar over. Og hva gjør vi da?  Jo, vi rangler rundt som alle de andre turistene!! Tsja, det var jo ikke det som var meningen . .  . Men alt ser ut til å være basert på turismen her. Vi må på en eller annen måte klare å finne plasser hvor det ikke er slik. Jeg er lei av havner fulle av "Sunny Sailing" eller "Sailing Holidays" båter med uerfarne skippere. I går klarte en av dem å  kjøre på 2x på veien inn. .  alle handlegater er stappfulle av solbriller og hatter. Og merkevarer til veldig god pris, "for you only" he he og selvfølgelig har jeg nå både lommebok av Prada og veske av Armani . . :-)

Ja, nå er utfordringen å unngå turismen og finne det grekenlandet som jeg tror eksisterer en eller annen plass under masken . . . .    :-)

Et annerledes samfunn . . .

Freddy  feiret dagen sin i Petriti, med lammekoteletter, godt følge og finvær. Og veldig gjestfri vert, mr. Mikalis som kom med et lite stk kake med lys på, til jubilanten :-)  Gamle mannen var jo en del opptatt i telefon og på skype, men jeg tror han hadde en fin dag.

Hipp Hipp Hurra for Freddy 60 år !

I Petriti

I Petriti

Vi var 2 netter i Petriti og ble godt tatt vare på av Mikalis og frue i Taverna Apaggio. Mikalis har som de fleste andre jobbet på cruiseskip og reist til bl.a. Norge. Nå pensjonert og driver tavernan. Han svinger armene og smiler til forbipasserende og håper på besøk på restauranten sin, mens kona står på kjøkkenet og lager festmat i massevis.

Mikalis og frue på kjøkkenet i Taverna Apaggio

Vi spiste middag hos han på mandag, i anledning Freddy sin 60 års dag og da fortalte han oss at hvis vi stoppet en natt til da ville vi få oppleve den største festivalen i året i denne byen. Stor fest oppe ved kirken. Musikk og dans og hele familiene samlet. Og helgrillet lam på festmenyeni alle tavernaer.
Derfor ble vi en natt til. Gresk kirkefest måtte vi oppleve :-)

Og festen var en opplevelse. Etter å ha spist helgrillet lam hos Mikalis, forresten det beste jeg har noen ganger smakt, da gikk vi opp til kirken for å se hva som skjer. Hele området rundt kirken var tett pakket av folk. Klokken 21.30 startet live-musikk og familier var samlet, i alle generasjoner. Det var gamle oldemor med sin sjal og svarte kjole, småbarn sovende i vogner og alt der imellom. Folk spiste og småpratet, lo og hadde det koselig. Unge jenter var oppstylet og sminket som alle andre plasser, men småbarnsmødrene var mindre stylet og i takt med sin rolle. . .

Prestene satt samlet og holdt øye med kirken sin hvor menneskene sto i kø for å tenne lys og signe seg foran Madonnabilde. Jeg skulle til å ta bilde av prestene når de reiste seg for å stille seg i øl-køen. . . .

Familiefest ved kirken i Petriti

Nei, her var det ikke tanker om leggetid for små unger, eller om at det ikke skal drikkes alkohol i nærvær av barn. Men også bemerkelsesverdig er at ingen var synlig påvirket av alkohol heller. Her var det kun snakk om familiefest hvor alle koset seg med måte og nøt kvelden. En helt spesiell opplevelse.

Men tilbake til det gode lammet. Mikalis fortalte oss at lam i Hellas er ca 8 kg når de blir slaktet. . .  tror nok det norske lammet på 25 kg (?) hadde fått betegnelsen "sau" her. . .

Den første natten i Petritis var det mange båter fra "Sailing Holidays" i havn. Og de opplevde at mens de sov, var det noen ombord og stjal fra dem fotoapparater og ipad'er etc. . .  rett og slett gikk ombord og forsynte seg. Når en dame i en av båtene våknet og så frem i båten, da sto der en mann der som sprang ut og stakk av på en mobed. . .  ja, nå er vi beviste og tar våre forholdsregler. Ny oppfinnelse ombord. . .  fiskegarn med saubjeller på, i luka når vi legger oss :-)  (sålangt; kun bøtte med klinkende glass i, til vi finner sauebjeller, som vi syns er mye mer "kunstnerisk" å ha)

Og nå sitter vi her i Sivota og venter på å få tak i ventil på gassflaska. Det er jo bare en liten ting til som ikke er helt i orden her i båten og må fikses. . .  mr. Stavros i båtutstyrbutikken sa at kona hans skulle til nærmeste by imorrå og hun kunne gjerne kjøpe en slik ventil for oss :-)  Gresk gjestfrihet her også.

Sivota

Vi hadde egentlig planlagt å seile til Paxos i dag, men når vi kom utenfor Lefkimmis tangen på Korfu, da snudde vinden og bar oss til fastlandet i steden for Paxos. . . så nå er vi på fastlandet :-)
Kanskje Paxos imorrå, eller en annen gang ?  Eller kanskje vi bare ser hvor vinden tar oss. .

. . . men akkurat nå, når klokken er half-åtte om kvelden, da sitter vi her i båten, midt i sentrum av byen og ser rett opp på rad med barer og tavernaer. Typisk turistby på alle måter. Leie-Båtene ligger her på rekke og rad og folk tussler langs kaien. Ser og viser seg. . .  Her er det samme flora av forskjellige mennesker som andre plasser. "Tøffe" skippere på store leiebåter,  med riktig shorts på og polokragen rett opp i lufta. Damene ombord tar på seg kjoler før de forlater båten og passer på at håret ligger i riktige folder. Servitøren spurte høflig om vi hadde en god ferie og roset oss for den fine fargen vi har fått. . . alt etter oppskriften :-)

Nei, vi kommer nok til å søke mindre havner og mer bort fra masse-turismen. Selvom jeg storkoser meg ved å se på alle de forskjellige menneskene og lage historier om dem he he. . . da ønsker jeg mer å bli kjent med det ekte grekenland, hvis det er mulig.

Men ha en god kveld alle sammen og kjempeklem fra meg og Freddy  :-)
(jo, et lite savn har begynt å melde seg, såklart. . . men slik er det bare)

01.07.2013

01.07.2013:  Petriti og Freddy sin bursdag : Vi er på vei sørover :-)