Jeg hadde såvidt publisert siste innlegg når en av våre "reisevenner" kom løpende langs kaien og ropte at hele kystvakta hadde samlet seg på brygge i full mundering, for å ta imot 140 flyktninger plukket opp av sjøen like utenfor.
 |
| Kystvakten kommer inn med flyktninger |
Nysgjerrigheten samlet oss sjøfolka, for å følge med. Det var en merkelig opplevelse. Klart man har sett på tv at de plukker opp folk som har risikert livet for å komme til et land hvor de tror de kan leve uten krig og elendighet. Men å se det med egne øyner er litt annerledes. Første "kull" med 100 personer, kom inn til kai innenfor innegjerdet området hvor kystvakten holder til. Vi så det ikke så nærme, men det var rart å se mennesker bli ordet ned på kne eller i sittestilling mens de ble fortløpende registrert og sjekket av helsepersonell.
Alt dette skjedde rett og slett på kaien, uten noen form for å gjøre det på en privat måte. Til og med de uniformerte tok bilder på mobilene sine.
 |
| streng kontroll når de kommer på land |
Men allikevel så vi at tross mengder av uniformer og grønne munnbind da var de som tok imot disse menneskene veldig hyggelige og smilte og behandlet dem med den respekten som er mulig i en slik situasjon.
Det andre "kullet" kom inn på brygge rett ved siden av oss. Da ble det mer personlig. Jeg kunne se i øynene på de stakkars menneskene som ble ordret på land, en etter en og ned i sittestillingen. Det var barn også. Med store spørsmålstegn i øynene . . .
Havnevakten fortalte oss at dette er et stort problem der i Roccella Ionica. På andre siden av marinan ligger det faktisk mange båter og slenger langs brygge. Båter som er konfiskert av Guarida Costiera, kystvakten. Lybanske båter for det meste. Og de blir ikke hentet av eierene. De sitter sikkert i fengsel.
Denne gangen var det ikke noen båt å tøye inn. Den sank.
 |
En av de konfiskerte båtene
fra Lybia. Dekor mangler det ikke. |
To dager tidligere hadde de tatt inn en båt og der var en av flyktningene en gravid kvinne som fødte ute på sjøen. Innenfor Italiensk grense. Da blir barnet italiensk statsborger. Det er en måte å komme seg inn på.
Og havnevakten var ikke blid når han fortalte oss at dette var et stort problem og at "Angela Merkel ikke så noen grunn til å dele ut eu-penger for å hjelpe". Selvom dette problemet kostet Italia mye penger, for disse menneskene må jo ha husly og mat og til slutt må noen sende dem hjem igjen! Nei, han var mørk over situasjonen. Men det varmet å høre at bak sinnet hadde han stor omtanke for disse menneskene og syntes at de skulle bli godt tatt vare på. Problemet var bare at noen måtte betale.
Ja, det var mange tanker som satt igjen når alle de 140 skjebnene var kjørt bort og vi satt igjen med vårt gode liv hvor vi kan reise rundt i verden og trenger ikke risikere livet for å leve.
Vi forlot Roccella Ionica kl. 3 om natt til fredag. Det er lang strekning over til Siracusa, eller 93 nm, og vi prøvde å unngå å komme inn i mørket. Vi vurderte å ta strekningen i mindre etabber, men da ble totalen så mye lengre og vi var veldig ivrige å komme over til Sicilia. Og ditt kom vi kl 21.15 på fredagskveld. Totalmørkt. Helt stilt i havna. Vi ankret og la oss å sove.
 |
| "denne veien, folkens" :-) |
På farten over var vi så heldige å få besøk av delfiner, to ganger, og i skumringen, når vi nærmet oss Siracusa hoppet tunfisken rundt båten. Sikkert for å erte meg, for jeg har virkelig lyst å prøve å fiske en tuna. Og nå har jeg spionert på utstyret de har her i båtene og når vi seiler herfra, da skal jeg jammen meg fiske en tunfisk!! Klart dere får bilde og he he
Vi passerte også hangarskip og lurte mye hvilken retning dem skulle. VHFen var på og vi lyttet veldig, men der var det kun italiensk . Ned, som seilet like foran oss og kan italiensk, fortalte oss etterpå at de hadde prøvd å kalle oss opp, men vi hadde ikke svart he he. De skulle vist sette opp farten for å slippe ut en helikopter, men det kunne de ikke for CAVA var i veien :-) Til slutt svingte de bak oss og forsvant, etter å ha sluppet ut helikopteren og lettbåt. Ja ja, CAVA er ikke stor, men hun skal absolutt tas hensyn til . . . også av de store :-)
 |
| her har CAVA tvunget "store bjørn" til å endre kurs |
Nå er vi i en marina midt i sentrum av Siracusa. Etter første natta på dregg, og en tur inn til byen med vår nye fine jolla, da nektet jeg å reise ut til båten igjen. Stakkars Freddy fikk kjøre ut alene og hente CAVA. Jeg ventet på brygge. Hvorfor? Jo, jolla er 200 cm lang, veldig lite bred og bølgene var like store. . . . Nei takk. Det føltes som å sitte i en balje, som jeg sist gjorde da jeg var i 2 års alderen. . . . og da på fast gulv.
 |
| Freddy i "baljen" |
Og Freddy klarte seg fint. Mye lettere med bare en i baljen, ikke sant ? :-)
Og nå er vi her rett ved porten inn til gamle delen av Siracusa og har gått i timevis og sett og undret oss over den fantastiske plassen. Og vi har mye igjen.
Her det mye historie og mye liv. Nå i slutten av september er det fortsatt mye turister. Det er nok kaos her midt på sommeren. Og det er en opplevelse å gå innom alle de trange gatene hvor det faktisk er stille, for så plutselig å komme ut en en turistgate med cafèer og restauranter. Det er som å gå langs et fuglefjell. Lydene blir på en måte forsterket av de høge gamle husene. På samme måte som stillheten er total hvis man lurer seg inn i et smug. Kan anbefales på det sterkeste.
 |
| i Castello Maniace |
Og nå har vi kjøpt oss en liten bok om Sicilia. Og ved første titt så er det helt klart at vi har mye igjen å se og oppleve. Men nå skal vi ta en dag til her, minst, før vi seiler sørover langs kysten.
 |
| kajakk-basket i kanalen i Siracusa |
 |
| Siracusa sjarm |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar