her på Sicilia så promenerer vi

Jeg husker fra boka "Brobyggerne" av Jan Guillou, når han Lauritz kommer tilbake til Bergen og undres over at folk kler seg opp på søndager, går ut og promenerer. Jeg tenkte da at det husket jeg faktisk fra barndommen at vi tok på finklær på søndager, men jeg kan ikke huske promenering. Kanskje jeg ikke er vokst opp i det riktige miljøet. . .

promenering på strandpromenaden

Men her i Marina di Ragusa er promenering virkelig in. På søndager fylles gatene av velkledde mennesker av alle generasjoner og folk viser seg og sine, går frem og tilbake langs strandpromenaden uten synlig mål og mening. Fint stelte barn, motebevisste ungdommer, elegante eldre damer og mannfolk med hatt. Og de bare går og går.

de sitter her alle dager. . . følger etter skyggen

Det er veldig få som stopper på cafèer eller restauranter. . .  de bare går. Hilser på kjente og tar en liten prat og går videre. Og barna oppfører seg pent. Går i takt med de andre og holder hånda til mor eller far. Eller bestemor. For hele familien av alle generasjoner går sammen. Gamlefar i rullestolen er også med.

ut på tur, aldri sur

Nå kan vi si at vinteren begynner å feste taket her i Marina di Ragusa. Den siste uken har vært værhard og kalt (kan +/- 25 grader defineres som "kalt"? . . . men det blir jo kalt om natta!). Regn og vind har meldt ankomst og forstyrret Tai Chi øvelser på stranda i morgensåret. Regn varer sjelden lenge, men vinden har festet grepet nå. Ser ut som den skal vare en tid fremover.


Vi har derfor utsatt vår planlagte tur til Malta og konsentrerer oss om å besøke plasser i innlandet heller.

På søndag var det mye folk her pga bryllupsmesse her i havneområdet. Blomsterdekoratører, kakamakere, stylister og fotografer på rekke og rad med utstyret sitt. Alle lokaler ble tatt i bruk. Til og med havnevesen og havnepolitiet lånte ut sine lokaler til utstillere. Hos Polizia di Stato" var det undertøy og soveromsdekor. "Gardia di Finanza" ble kakebakeri, "Carabinieri servizo navale" med bord-dekor.

undertøy hos politiet

Livet i marinaen går sakte og etter faste rutiner. Mønster formes. Vennebånd styrkes. Navn klistres i minnebanken og noen har jeg også klart å koble til båten sin. Noen båter har veldig rare navn og helt umulig å huske. Spesielt båter fra Nederland. . .  helt umulig.








Vi har hatt vår første "vennemiddag" om bord. Freddy laget fårikål og vi inviterte våre venner Ned og Barbara på besøk til en ekte norsk middag. Maten smakte helt utrolig godt!!  Og det så ut som Ned og Barbara likte den også. Det ble mye irsk musikk (Ned er irsk og de elsker irsk musikk) og mye latter. Så ut som salongen i Cava besto sosialtesten.

Ned og Barbara nyter Freddy sin fårikål

På fredag blir det konsert igjen. I alle samfunn finnes det jo musikanter og selvfølgelig her også. Det lille bandet som underholdt oss så fint i Rocella Ionica i sommer har nå vokst og blitt et band med navn.
Vi gleder oss til å se  "The Sailing Nomads" opptre på cafè Bottechita her i marinaen  :-)  Håper det ikke blåser vekk.







I går gikk vi tur langs stranden for å se på bølgene og sjøspruten i vinden. Alle vær har sine positive sider og det var helt klart for de som driver med "kiting" at de hadde fått ønskeværet. Der var de på full fart i bølgesprut og sterk vind. Lekte som barn og smilte som lottovinnere. Helt fantastisk å se på .

kiting i Marina di Ragusa

Og nå har Freddy fått forkjølelse. Vet ikke ennå om det er manneforkjølelse, men vi får se. Stell skal han få. Det fortjener han :-)

frem og tilbake i full fart

Skal si tiå fyker . . . og opplevelsene på rekke og rad i full fart.

Siden sist har jeg vært hjemme en tur. I Norge, i Skudeneshavn, i Slottet. Reiste alene en liten tur hjem. Det var rart å se at byen og familien har faktisk klart seg uten meg denne tiden jeg har vært borte. Veldig rart. Trodde liksom at alt ville stoppe når jeg forlot banen . . . hm m m

Torsdag den 24. oktober tok jeg siste høstfly fra Palermo til Rygge og landet i Haugesund på fredag etter lynvisitt hos Solbjørg og Bjørn og frokost hos Reidun svigermor.

Jeg ble mottatt av varme klem og uendelige historier fra skole og livet fra to nydelige og lykkelige barnebarn. Det var mye de måtte fortelle "ømmu" siden sist. Velkomsttegninger fikk jeg også. Herregud, hvor godt det var å komme hjem. Det ble lange dager og sene kvelder med Helen og Emma med oppdateringer, prat og kos. Og mye kaffe. Det var rett og slett 4 og 1/2 mnd fra jeg så Emma sist. Så lang tid har jeg aldri vært uten mine barn. . . .
Og alle de små tingene man tar for gitt ble veldig lagt merke til når man var vel hjemme i Slottet. For et fantastisk oppfinnelse vanntoalett er!  Papiret rett ned og bort. Varmt og kalt vann i batteriet ved vasken. Og Emma lo ille når jeg lette etter vannpumpen under benken på kjøkken når jeg skulle ta oppvasken. . .  det er jo trykkvann i huset!! Skal si vi har det godt i Norge.

Men vi har det ikke godt på alle området. Mat og snadder er dyrt i Norge. Det merket jeg fort på lommeboka. Til sammenligning;
Jeg var en liten tur i butikken her i M.di Ragusa i går. Skulle bare kjøpe noen pølser for å steke med blomkålstuing vi hadde fra dagen før. . . men for jeg var alene, avslappet og forsvarsløs, lot jeg meg friste av andre ting også. Og av en eller annen grunn, føler jeg alltid at vi får "drikke på kjøpet", når vi handler mat her. Døm selv. Her er handlelisten, i euro;

- pocorn (snack) 0.49
- norsk laks (pålegg) 4.49
- bacon kurl  0.99
- salami pålegg 1.99
- melk 0.85
- wurstel pølser 0.50
- potetsnack 0.59
- flis pledd  2.99
- øl, 33cl (0.49 x 6)  2.94 + pant 1.-
- handleposer 0.10 x2
Total pris euro 17.03  eller ca 136.-  norske kroner

Annet eksempel; Pizza på en Pizzeria koster 5 - 8 euro. En stor en for 2 pers. kanskje 12 euro.




Jeg var heldig også (nei, heldig er feil . . .det var godt planlagt!) og fikk med meg bokfestivalen SILK i samme slengen. Hele 4 dager med litteratur og kultur på høyeste nivå, midt i gamle byen i Skudeneshavn. Fikk lov å stå på "verdens minste" cafè og servere kaffe og vafler som alltid før på denne festivalen. Serverte sponsorer og forelesere mat og drikke på treff, i lag med Lise.

jeg og Lise hadde det kjekt :-)
(bilde tatt av Ingunn Tjørve)

Koset meg på kjøkkenet hos Inger-Marie i Reinertsenhuset hvor hjertet i "green-room" slår.

med Jon Michelet

Fikk varmt klem, bilde og prat med Jon Michelet og kunne bringe han hilsen fra Freddy som gjerne skulle ha truffet han. Ble selvfølgelig "beste venn" med Yrsa Sigurðardóttir, som var der pga at vi endelig lyktes med å få en islandsk forfatter på besøk. For en flott og sprudlende dame. Jeg traff Rosie og Max fra England, som var der for 3. gang nå. Og fikk pratet litt med alle jeg har lengtet etter. . . . og kan godt innrømme at noen lengtet jeg etter å ha mer tid sammen med. Men det var en "lynvisitt" og jeg kommer hjem til jul igjen. Da skal jeg ta igjen :-)
Så kjære venner, jeg advarer; "I'll be back" :-)

Tilbake i Marina di Ragusa vandrer tankene videre. Fra horisontal regn og 10 grader i Skudeneshavn, til 27 grader og sol ble surrealistisk. Det er rett og slett "sommer" her ennå. Jeg og Freddy vandrer gjerne langs stranden og folk bader og soler seg. Hver morgen starter med Tai Chi på stranda. Shorts, morgensol og hyggelige mennesker.
Men kveldene er blitt kaldere. Og de siste 2 dagene har vi hatt storm og regn innimellom. Men det varer ikke lenge. Det er snakk om noen timer om gangen. Så er det "sommer" igjen. Og jeg merker at årstidene forsvinner i ett. Ingen forskjell egentlig. Hos meg har det vært sommer siden i mai.

På lørdag lot vi oss lure til å bli med på besøk til en oste-maker, hvor vi skulle også få middag. Det syntes vi hørtes spennende ut. Begge to elsker oster og her er det mange forskjellige og sterk tradisjon for oste-spising. Men jeg har aldri i livet vært så skuffet. Først ble det plusset på turen et besøk hos en vinprodusent hvor man skulle smake årets produksjon . . . ja ja det var ok, men når vi kom dit var plassen tettpakket med mennesker og eneste måten å komme seg rundt, var å bruke albuene. . . Der måtte vi stå i over en time.
Etter kort visning hos oste-makeren, i trange og kjedelige produksjonslokaler, kom maten. OST!!  kun ost, servert på forskjellige måter, varm eller kald. Man kan ikke spise bare ost til middag!!

varm ost (Ricotta) og surt vin
(legg merke til fult vinglass og tomme
vannglass i bakgrunnen)

JO, en liten tallerken med "piccante" (hot) pasta ble lurt innimellom, men jeg liker ikke heller å svi i munnen etter å ha spist. Og vinen som ble servert med var så sur at ingen klarte å drikke det. Ja, skuffelsen måtte man rett og slett svelge med vann.

Tiden frem til jul skal vi bruke til å bli kjent med nabolaget. Gå turer mellom de små byene rundt her. Ta ferje over til Malta. Det er ikke mer en en Stavangertur for en gammel "skuddnesbu". Nå er tiden for billig overnatting sier de. Snart blir det sesong igjen.

Freddy venter på den store bølgen i stormen

palmeløv på strandpromenaden

stillhet i stormen

how to stop the traffic with your body weight (don`t try this at home)

De siste 10 dagene har vi hatt besøk og kjørt og trampet rundt med gjester.

Henrik og Ida kom den 10. og var hos oss en uke.

Vi var i Palermo og hentet dem på flyplassen. Palermo er veldig mye storby. Føler ikke noe behov for å reise dit mer. Stor trafikk og mye mennesker. Trangt på fortauet. Skitten borg med mye støy og kriminalitet. En gjest av våre naboer ble robbet midt på gata, truet med kniv.
Mye barokk også, men jeg har allerede sett at det finner du alle veier her på Sicilia.

en helgen i Palermo

Men vi fikk gleden av å vise dem flere småbyer i nabolaget og besøke Siracusa igjen og denne gangen fikk jeg komme inn i Maria-kirken.

fra Mariakirken i Siracuse

Ble litt skuffet da, men pytt pytt. Det er jo bare en betongmasse med haug av helgenbilder på veggene. Ligner på ingen måte noe annet som tilhører katolsk tro. Interessant å se.

Og denne gangen forsøkte jeg meg på å stoppe den italienske trafikken med min egen kropp. For å gjøre eksperimentet enklere brukte jeg anledningen når trafikklysene lyste rødt og bilene var allerede stoppet. Sprang over gaten og klarte å stoppe en scooter som ikke var så veldig opptatt av det røde lyset. Sammenstøtet resulterte i totalstopp både for meg og scooteren. Og jeg fikk stor oppmerksomhet på cafè Artè også. Alt gikk bra og scootersjåføren levde når jeg forlot åstedet. Men anbefales ikke å prøve hjemme.

Freddy med Henrik og Ida
. . . . å se på barokk i Modica

Det ble mye gode pizzaer med Henrik og Ida og koselige dager.

Når de reiste kom Heidi og Ove. Vi fortsatte å utforske nabolaget og sugde til oss nyheter hjemme fra og ble veldig glade for bøker de tok med til oss. Det ble mye kjøring, gåing og lange kvelder. Å kunne sitte og prate på norsk "akkurat som hjemme" er uvurderlig.

endelig fant jeg en dør lavere en meg. . .  i Noto

Men vi har faktisk en norsk båt som nabo her. ""Nocturn" med koselige Erik og Eva fra Hvaler :-) og det er til min store forundring en islandsk båt er også!!  "Eva" med Tótu og Eirík. Men de bor i Norge. . . i Notodden.  Så jeg kan snakke islandsk her også :-)

Etter å ha kjørt rund med gjestene har vi bare fått mersmak på Sicilia. Klart det kan bli mye av flotte gamle barokkbygninger, men naturen og atmosfæren er så hyggelig. Vi har bestemt oss for å bli flittige brukere av buss og tog og få med oss mest mulig. Noe båtpuss må vi nok ta inn imellom, men ja ja . . leve må man og. Det er ikke hver dag man har så god tid på Sicilia.

finnes det en mer sjarmerende ute-restaurant ??
denne er i Siracusa. . . ja det er bare å komme!!

Og når vi alene igjen. Og venter på vinteren. . . .  eller prøver å forstå at vinteren faktisk er her, men føles som sommer. Det er 28-30 grader om dagen. Ned til 17 om natta. Morgenbad på stranda for dem som ikke er vante med varme kilder (jeg bader ikke i noe som er kaldere en 38 grader og sjøen er bare 24 . . . ) Og det verste er at moskitoene gir seg ikke heller. De elsker bena mine. . . og biter helst der hvor skoen trykker. . .

i Modica med Ove og Heidi
280 trinn opp til kirken . . .

Og nå skal jeg snart en liten tur hjem. . .  trenger litt frisk bris og regn før jeg legger meg ut på å lære italiensk og utforske Sicilia og dens natur.

månelys i Ragusa

vel "hjemme" i Marina di Ragusa

. . . med bare skuldre begge to, ankom vi Maria kirken i Siracusa, hvor pilegrimer fra hele verden kommer for å vise sin respekt til Madonna delle Lacrime. . .  og vi fikk ikke lov å komme inn.

på trygg avstand med bare skuldre . . .
Maria kirken i bakgrunn

Skuffelsen var enorm hos meg, for jeg er overmåte glad i Maria`er. . .  og hadde veldig lyst å se denne kirken. Vi bestemte oss da for å ta oss en kopp kaffe og vente på igjenåpning av butikker i området (stengt pga siesta) slik vi kunne kjøpe oss t-shirt med ermer og få se kirken. Men ventingen ble lang og vi begynte å gå i en annen retning.

med tankene 2500 år tilbake i tid 

Freddy hulemann :-)

Og nærmest "ramlet inn døra" på Teatro Greco. Utrolig fin park med historie fra 5. århundret BC. Gladiatorer og løver kjempet i Anfiteatro Romano på samme tid. Og Heiron II la sine ofre på alter der også. Det er rart å sette seg ned på disse steinene og tenke på at det er faktisk 2500 år siden dette ble bygget. At det satt folk der, vanlige mennesker som deg og meg, og de ante ikke at i år kom Dunna og Freddy og satte seg ned der og lot tankene vandre. 

Maria kirken ble satt på vent. Vi kommer garantert til med å besøke Siracusa igjen. 

På tirsdag kastet vi fortøyningene i Siracusa og fortsatte turen langs kysten og havnet i Marzamemi. En bitte liten by hvor nesten ingen gidder å stikke innom. En typisk fiskerlandsby. En del fritidsbåter var der, men ingen med beboere. Kun for lagring. Det var en lang og ensom strekning inn til "byen" og ikke mange å se.

Freddy lykkelig på vei til "hjemmehavnå"

Men av ren tilfeldighet. som vi kan egentlig takke Freddys nysgjerrighet for, kom vi inn i en annen verden langs kaien hvor det var restauranter på rekke og rad. Og de høyeste prisene vi har sett så langt. Midt inni denne folketomme lille landsbyen kunne man kjøpe middag for over 20 euro pr rett. Dobbel pris i forhold til det vi har sett så langt. 

Onsdag forsatte vi til Pozzallo, en annen kystby, men litt større og litt mer levende. Men at vi var i Italia, var det mulig å tvile på. Gatene var fulle av somalier. Helt utrolig å oppleve. Her har de nok fått en overdose av flyktninger problemet. Jeg begynte litt å bekymre meg om det var denne virkeligheten som skulle møte oss når vi endelig kom til Marina di Ragusa. . . . ikke at jeg har noe imot disse menneskene, men det å ikke å kjenne deres kultur og livssyn, gjør at jeg blir usikker og "redd". Og jeg ønsker å føle at jeg er i Italia, ikke Somalia. . . . de stakkars menneskene fortjener alt det beste og de er sikkert like skeptiske mot meg. Og dette problemet er et stort problem som verden snart må åpne øynene til. 

Det forsvinner ikke av seg selv. . . 

. . . men her i Marina di Ragusa har jeg ikke sett en eneste en. 

Marina di Ragusa i kveldsolen

Vi kom hit med forventning i hjerte like før kl 12 på torsdag. Endelig "hjemme"!! For en rar følelse. Vi ble godt tatt imot av marinafolka og informasjon om marinaen og byen begynte å strømme på. Vi traff flere "kjente" igjen og har  nå startet marina livet på fult. Skal si at det å bo i en marina som dette er ikke enkelt. Hele tiden er det noe som skjer.

en del av strandpromenaden i M.di Ragusa

De på kontoret et flinke å informere og legge til rette og beboerne har sin egen "radio" på vhf'en hver morgen med info og godbiter. Jeg har allerede begynt å huske en del navn på de som vi er blitt kjent med nå og 1 gang har jeg også husket å lytte på radioen :-)  

Området her er stort og veldig fint. Flytebryggene er fine og trygge. Hovedbryggen er brei som er flystripe. Med landing-lys på natta. Og det er laaaaaangt å gå i land. Vi var heldige og fikk båtplass i pir C, ganske nærme porten. Men allikevel er det langt. Nærme 500 meter til wc og dusj. . . det krever sykkel. Og de har vi fått nå. Vi fant den lokale sykkelreparatøren og fikk kjøpt 2 gamle sykler av han. 35 euro pr stk :-)  Helt ok det. 

På lørdager og søndager er det en elektrisk "golf-bil" som kjører fram og tilbake langs kaien og plukker opp folk for å kjøre dem til hver sin ende på marinaen. Dette er service :-)

Det er 2 cafèer i marinaen og en del butikker, men de fleste av dem er stengt for sesongen. Men byen er fortsatt levende og mye folk på torget i ettermiddagen. Noen sier at det forsvinner også når høsten kommer. . . . ja høsten er ikke kommet ennå. Det er faktisk over 30 grader her fortsatt!  Folk soler seg på stranda og bader. 

Vi har også vært oppe i Ragusa, den byen som marinaen drar sitt navn av.

barokkbyen Ragusa

En by som er på Unesco "world heritage list". Og ikke rart det. For en flott by og spesiell. Det blir nok noen dager med bussen opp dit denne vinteren. I helgen var det "gatekunstnerfestival" og stappfull 2 etasjers buss fra marinaen tok oss med dit. Det var en opplevelse. Vi fikk ikke sett så mye av det som foregikk pga folkemengden, men stemningen var god og det ble en hyggelig kveld. 

musikk og sang i gatekunstner festival i Ragusa

konsentrasjonen på topp hos denne guruen

Ja, vi kan bare glede oss til de månedene vi skal være her. Klart det blir nok noen turer ut på sjøen også, hvis været er samarbeidsvillig. Det er faktisk ikke mer en en dagstur over til Malta . . . men det er godt å ha fått en base hvor man har tid til å bli kjent og rett og slett la alle de inntrykkene man har fått i sommer, få lov å sinke inn og bearbeides. 

I nærkontakt med flyktninger . . . dette er faktisk virkelighet

Jeg hadde såvidt publisert siste innlegg når en av våre "reisevenner" kom løpende langs kaien og ropte at hele kystvakta hadde samlet seg på brygge i full mundering, for å ta imot 140 flyktninger plukket opp av sjøen like utenfor.

Kystvakten kommer inn med flyktninger

Nysgjerrigheten samlet oss sjøfolka, for å følge med. Det var en merkelig opplevelse. Klart man har sett på tv at de plukker opp folk som har risikert livet for å komme til et land hvor de tror de kan leve uten krig og elendighet. Men å se det med egne øyner er litt annerledes. Første "kull" med 100 personer, kom inn til kai innenfor innegjerdet området hvor kystvakten holder til. Vi så det ikke så nærme, men det var rart å se mennesker bli ordet ned på kne eller i sittestilling mens de ble fortløpende registrert og sjekket av helsepersonell.

Alt dette skjedde rett og slett på kaien, uten noen form for å gjøre det på en privat måte. Til og med de uniformerte tok bilder på mobilene sine.

streng kontroll når de kommer på land

Men allikevel så vi at tross mengder av uniformer og grønne munnbind da var de som tok imot disse menneskene veldig hyggelige og smilte og behandlet dem med den respekten som er mulig i en slik situasjon.

Det andre "kullet" kom inn på brygge rett ved siden av oss. Da ble det mer personlig. Jeg kunne se i øynene på de stakkars menneskene som ble ordret på land, en etter en og ned i sittestillingen. Det var barn også. Med store spørsmålstegn i øynene . . .
Havnevakten fortalte oss at dette er et stort problem der i Roccella Ionica. På andre siden av marinan ligger det faktisk mange båter og slenger langs brygge. Båter som er konfiskert av Guarida Costiera, kystvakten. Lybanske båter for det meste. Og de blir ikke hentet av eierene. De sitter sikkert i fengsel.
Denne gangen var det ikke noen båt å tøye inn. Den sank.

En av de konfiskerte båtene
fra Lybia. Dekor mangler det ikke.

To dager tidligere hadde de tatt inn en båt og der var en av flyktningene en gravid kvinne som fødte ute på sjøen. Innenfor Italiensk grense. Da blir barnet italiensk statsborger. Det er en måte å komme seg inn på.
Og havnevakten var ikke blid når han fortalte oss at dette var et stort problem og at "Angela Merkel ikke så noen grunn til å dele ut eu-penger for å hjelpe". Selvom dette problemet kostet Italia mye penger, for disse menneskene må jo ha husly og mat og til slutt må noen sende dem hjem igjen! Nei, han var mørk over situasjonen. Men det varmet å høre at bak sinnet hadde han stor omtanke for disse menneskene og syntes at de skulle bli godt tatt vare på. Problemet var bare at noen måtte betale.

Ja, det var mange tanker som satt igjen når alle de 140 skjebnene var kjørt bort og vi satt igjen med vårt gode liv hvor vi kan reise rundt i verden og trenger ikke risikere livet for å leve.

Vi forlot Roccella Ionica kl. 3 om natt til fredag. Det er lang strekning over til Siracusa, eller 93 nm, og vi prøvde å unngå å komme inn i mørket. Vi vurderte å ta strekningen i mindre etabber, men da ble totalen så mye lengre og vi var veldig ivrige å komme over til Sicilia. Og ditt kom vi kl 21.15 på fredagskveld. Totalmørkt. Helt stilt i havna. Vi ankret og la oss å sove.

"denne veien, folkens"  :-)

På farten over var vi så heldige å få besøk av delfiner, to ganger, og i skumringen, når vi nærmet oss Siracusa hoppet tunfisken rundt båten. Sikkert for å erte meg, for jeg har virkelig lyst å prøve å fiske en tuna. Og nå har jeg spionert på utstyret de har her i båtene og når vi seiler herfra, da skal jeg jammen meg fiske en tunfisk!! Klart dere får bilde og he he

Vi passerte også hangarskip og lurte mye hvilken retning dem skulle. VHFen var på og vi lyttet veldig, men der var det kun italiensk . Ned, som seilet like foran oss og kan italiensk, fortalte oss etterpå at de hadde prøvd å kalle oss opp, men vi hadde ikke svart he he. De skulle vist sette opp farten for å slippe ut en helikopter, men det kunne de ikke for CAVA var i veien :-)  Til slutt svingte de bak oss og forsvant, etter å ha sluppet ut helikopteren og lettbåt. Ja ja, CAVA er ikke stor, men hun skal absolutt tas hensyn til . . . også av de store  :-)

her har CAVA tvunget "store bjørn" til å endre kurs

Nå er vi i en marina midt i sentrum av Siracusa. Etter første natta på dregg, og en tur inn til byen med vår nye fine jolla, da nektet jeg å reise ut til båten igjen. Stakkars Freddy fikk kjøre ut alene og hente CAVA. Jeg ventet på brygge. Hvorfor?  Jo, jolla er 200 cm lang, veldig lite bred og bølgene var like store. . . . Nei takk. Det føltes som å sitte i en balje, som jeg sist gjorde da jeg var i 2 års alderen. . . . og da på fast gulv.

Freddy i "baljen"

Og Freddy klarte seg fint. Mye lettere med bare en i baljen, ikke sant ?   :-)
Og nå er vi her rett ved porten inn til gamle delen av Siracusa og har gått i timevis og sett og undret oss over den fantastiske plassen. Og vi har mye igjen.

Her det mye historie og mye liv. Nå i slutten av september er det fortsatt mye turister. Det er nok kaos her midt på sommeren. Og det er en opplevelse å gå innom alle de trange gatene hvor det faktisk er stille, for så plutselig å komme ut en en turistgate med cafèer og restauranter. Det er som å gå langs et fuglefjell. Lydene blir på en måte forsterket av de høge gamle husene. På samme måte som stillheten er total hvis man lurer seg inn i et smug. Kan anbefales på det sterkeste.

i Castello Maniace

Og nå har vi kjøpt oss en liten bok om Sicilia. Og ved første titt så er det helt klart at vi har mye igjen å se og oppleve. Men nå skal vi ta en dag til her, minst, før vi seiler sørover langs kysten.

kajakk-basket i kanalen i Siracusa

Siracusa sjarm

"Shit happens" sier de . . .

Ja, i dette øyeblikket er Freddy på alle fire og monterer dassen på nytt, etter total demontering og gjennomgang av pumpe og slanger. Å sitte i en marina som ikke har tilgjengelige toaletter og vårt eget går istykker, er ikke noe kjekt. Da er det godt å Freddy er en handyman som gjør det som trengs. Og nå er det snart i orden igjen :-)

Vi forlot Gallipoli på lørdag og havnet i Crotone.

utsikten fra cafè i Crotone . . .

Vi hadde hørt at der var det en gammel bydel som var vert et besøk. Når vi kom inn der ble vi litt skeptiske. Styggere innseiling av en by har jeg ikke sett. Det første vi så fra laaaaaang avstand var vindmøllene ovenfor byen som ødelegger hele bildet. Når vi nærmet oss havna var det bare industribygg og arbeidsmaskiner og lang og stygg molo. Dette hadde vi ikke noen tro på. Men når vi begynte å gå og utforske fant vi ut at byen sto godt under ryktene.

trange gater i Crotone

En veldig fin gammel del av byen med trange og sjarmerende gater, åpne små overdekorerte kirker og selvfølgelig en borg på toppen av bakken. Men det er litt synd å tenke på at ingen har tenkt på å bevare dette. Gatene er tagget og skitne og søppel flyter. Nye boligblokker er bygget rundt borgen slik at den vises ikke lenger fra avstand. Crotone fortjener mer. Vi var så heldige å bli med på guidet tur i gamle byen (ja, turister for en dag igjen) og fikk høre mye historie og se fine ting i kirker og museum. Jeg håper inderlig at de tar tak i dette og rydder i byen sin.. da har det er flott turistmål å tilby-

Ellers da var den nye delen av byen av samme sort. Husene var like nedslitte og sjabby. Men mye liv alle veier. Fiskere på brygge og jobbet med garn eller solgte dagens fangst. En lang strandpromenade langs hele byen med stor og flott strand og restauranter. Men ingen turister lenger. Og de sier at her er det mafiosene som styrer. . . .  da må de skjerpe seg.

historiske skatter i Crotone

I Crotone traff vi igjen et skotsk par, Kat og Doug, som vi hadde snakket litt med i Petriti før vi forlot grekenland. De er på vei til Malta for overvintring. Vi er blitt mer og mer kjent med dem og spiser nå gjerne middag i lag med dem, eller sitter og preiker.  Og den endringen har skjedd de siste dagene at vi begynner å treffa på de samme båtene om igjen. Folk har når begynt å trekke seg i retning vinterhavn og da blir det slik.

Her hvor vi ligger nå, i Roccella Ionica, er det 5 andre båter som vi har sosialisert med de siste dagene. Og flere som vi begynner å bli kjent med. Noen av dem skal til Ragusa som oss. Andre til en marine litt lengre vest på Sicilia.


Det er først å nevne Kat og Doug, som allerede har invitert oss på besøk til dem på Malta, hvor de har et hus.

med Kat og Doug i Crotone

Det er Philip og Alfons fra Nederland, to "glade" gutter på tur med hunden sin.
Det er forfatteren Ned og hans fru Barbara, fra Irland som også skal til Ragusa.
I båten Merit, fra England, er det 4 personer hvor  en er blind, en er døv og en har parkinson. . .  de skal også til Ragusa.
Rosie og Otti fra Tyskland er de gjerrige som helst vil bruke fiskebryggene hvor en ikke trenger å betale så lenge en ikke tar plassen fra fiskebåtene.
Alt er dette veldig hyggelige og sosiale mennesker.

borgen i Crotone

I går kveld samlet båtfolka seg på kaien og vi fikk en konsert av 3 musikanter fra USA, som sang og spilte gitar, sax og munnspill. Og de skal heldigvis til Ragusa også så vi kan bare glede oss til det.

Vi har fått høre mange historier om de "små" samfunnene i vintermarinane. Det blir jo etterhvert et eget samfunn som som utvikler seg der. Det er forskjellige temakvelder og diverse samarbeid med biler og sykler og den slags. Det blir spennende å finne ut av det.


Vi regner med å kommet il Ragusa om en uke.
Drømmen var å stikke innom mange havner på veien og se så mye vi kan. Men italienske drømmen er litt "mareritt" innimellom pga havneavgifter. Det er utrolig dyrt å gå inn til kai her. 45\50 euro for døgnet er ikke uvanlig. Det finnes billigere hoteller en det. . .

det er likt i Italia og Hellas. Det er mennene som går på cafè
Her i Roccella Ionica

Men imorrå er målet Siracusa. Der kan man ligge ved anker midt i havna og det skal vi jammen gjøre :-)  I mange dager!  Da har vi iallefall kommet oss over til Sicilia og da er det kun 2 stopper til, til vi er i Ragusa. Og da er det bare å venne seg til marinalivet med alle de fargerike personene der. Det blir en annen kapittel i vår "reisebok". Gleder oss til det :-)

Buongiorno Italia !! La vita è bella :-)

Ja, nå er vi i Italia :-)  Kan bare smile :-)  Klart livet er godt!

At det kan være så stor forskjell på to land, med ikke større avstand en dette, det er helt utrolig.

Og nå snakker jeg kultur. . . ikke landskap.
Av en eller annen grunn da forsto jeg aldri nasjonalsjelen i Hellas. Hvordan folk egentlig har det og hva de søker etter. Det er veldig store kontraster. Fattig eller rik. De gangene vi var i de mer sideliggende byene følte jeg at det som å gå tilbake i tid. Som de menneskene var blitt glemt i nåtidens fremgang. Alt så neglisjert og fattig ut. Men menneskene var like blide. Og sikkert ikke noe mindre lykkelige en oss nordmenn som tror at vi er dem som har det best i verden. Men tross mangler av materielle ting da har dem noe vi ikke har lenger. Familietradisjoner, aktiv deltakelse av eldre i samfunnet og sterk tilknytting til kirken. Og en ro som mange av oss burde søke mer. Ja, oppholdet i Hellas var lærerikt og jeg har fått mange fine innspill når det gjelder mine ranglende tanker.

Vi avsluttet turen vår i Hellas med å besøke øya Erikousi (Ereikoússa).

Erikousi. Siste stopp i Hellas. Cava lengst til høyre langs kaien. Byen i bakgrunn.

Det er den øya de fleste stopper på før de tar turen over til Italia.  Øya er liten og bare en by med ca 700 innbyggere. Men en veldig fin by og vel vedlikeholdt. Med hotell og restauranter og cafè. Vi kom der rundt lunsjtid og etter å ha sikret båten tok vi oss en tur på øya. En slags avskjeds tur i grekeland. Litt rar følelse etter nesten 4 måneder, å skulle forlate Hellas og begynne på en ny kapittel på reisen vår.
Øya er frodig og grønn, men lite bebyggelse. Men vi fant plutselig en "highway" midt ute i ingenting.

"Highway" på Erikousa. En gresk dame bruker den og.
Lurer på hvilken sko hun bruker?

Helt nytt asfalt og 4 arbeidere som lagde fortau med fine steinheller. Og et skilt som henviste til at vi måtte enten svinge til høyre eller venstre, eller kjøre rett fram . . . hm m m . . .
Vi valgte selvfølgelig å gå rett fram og midt på den nye asfalten helt til veien plutselig stoppet. . .  men en ting lærte jeg, noe som ikke er mulig å lære av erfaring i Norge. Ikke gå på en ny asfalt, i sol og varme, på crocs. Det er ikke lurt. De smelter!

Planen var å seila over til Italia morgenen etter, men etter å sett på værmeldingen bestemte vi oss for at nattseilas var faktisk det beste. Det skulle blåse opp utover morgenen, så det gjaldt å være foran været. Jeg kan ikke si at jeg gledet meg til nattseilas. Jeg vil gjerne kunne se om det kommer en stor skummel båt i nærheten av meg, slik at jeg kan svinge unna. . .

"Health Care" til venstre - begravelsebyrå til høyre.
Begge så ganske stengt ut. . . 

og ikke snakke om alle de store fraktbåtene som sikkert kjører med autopilot og skipperne sover og de aner ikke at lille Cava er der ute på det store havet!!  Nei . . . dette syntes jeg ikke var noe spennende. Men pytt pytt. . . mange seiler om natta og overlever, så dette skulle jeg klare. Jeg kunne sikkert sove en del av turen også. Freddy klarer jo dette alene, han :-)
Og overraskende nok da tror jeg faktisk at dette var en av store opplevelsene på turen. Vi var heldige og fikk måneskinn største del av veien og fin seilvind. Å sitte ute i en liten båt, midt ute i store havet, månelys og ikke et lyd annet en bølgesus og vindpust, det er ikke mulig å beskrive. Det må oppleves. Det ble ikke mye soving på meg. Litt borte innimellom kanskje, men ikke mye.

Vi ankom Santa Maria di Leuca på sørspissen av "hælen" rett før lysningen den 16. september. Og jammen ble vi skuffet! Vi hadde brukt natta på å drømme om Puglia vin og pizza og endelig å komme til et land hvor vi kunne i det minste forstå "litt" av språket. Nå vi ropte opp marinan for å få plass, var det eneste svaret vi fikk "Avante!" Men hva i all verden betyr Avante??  Jo, jeg vet det nå, men da trodde jeg at det var "vent" . . . og jeg hadde ikke lyst å vente i det hele tatt. Jeg ville inn i havna, fortøye og legge meg!
Og havna var et mareritt. Store dønninger og store flytebrygger som sveiet like mye som båtene. Jeg klarte ikke å gå opp pasarellan uten støtte. Og jeg så for meg å måtte krabbe langs bryggen for å komme på fast land . . .
Jeg sier nå at pga at vi var trøtte, så var vi mer sensitive for alle rynker ved ankomsten, men herregud for en nedtur å komme til Italia!! Etter å prøvd å sove, ga vi opp om en time (pga dønninger og bråk fra arbeidsmaskiner på fiskebrygge) og tok oss en tur til "sentrum". Og det var ikke mye der. Alt var stengt. Sommersesongen var over dagen før!! Vi fant en cafè med wi-fi, men for å kjøpe sim-kort til eget bruk, da måtte vi til neste by!! Om det gikk en buss ditt? - Nei.

Jeg følte at vi hadde gjort en tabbe. Hva gjør vi her, liksom?

Ved Mussolini trappen i St. Maria di Leuca

Men det var bare første dagen . .  etter en god natts søvn følte vi oss sprekere og mer positive og selvfølgelig er vi overlykkelige over å være her i Italia og det er allerede blitt mange pizzaer og mye godt Puglia vin.
Vi fant severdigheter i denne "grusomme"byen og gikk Mussolini trappene nedover og småpratet med mange hyggelige lokale. I slutten av 1800 tallet var det denne byen hvor aristokratene brukte sommerferien og fortsatt er det store villaer som minne om det. Hellig Peter (san Pietro) brukte denne byen som bosted når han arbeidet med sine evangeliske skrifter og for de kristne er denne byen "døren til himmelen"
Det finnes merker etter neandertalmannen i grotter utenfor byen. . . . fyret er 49m og er bygget i 1866. Og det er i Santa Maria di Leuca hvor vannkilden som forsyner hele sørlige delen av Italia med, finnes. Jo klart det er en historisk by. Vi kom bare litt skjevt ut i begynnelsen :-)

På vei ned til den "grusomme marinaen" 

Men nå er vi i Gallipoli. Navnet kommer fra gresk og betyr "nydelig by" Og stemmer helt. En fantastisk fin gammel by med bygninger i barokk stil og levende trange gater. Italias elste fontene er her og.
Vi ligger i marine like utenfor sentrum og går inntil byen på 10 minutter. Og vi skal finne roen og nyte Italia. Vi blir her iallefall 2 dager til. Her fant vi butikk med sim-kort uten problemer og nå er vi på nett igjen. Isbutikker og pizzeria på rekke og rad. Hyggelige kjøledisker i matvarebutikkene. Fantastisk god kaffe på cafèene.
Ja vi er lykkelige i Italia nå :-)

fine Gallipoli :-)

et lite menneske - en stor dør

fra gamle byen i Gallipoli