Skal si tankene rangler . . .

Vi kjørte ut fra Gouvia Marine tidlig i dag. Det så ut som det skulle bli en varm dag og vi bestemte oss for å gå ut og finne en liten bris. Det var rart å tenke på at mens vi kjørte langs kysten av Korfu, i lag med andre båter i samme erindring, hvor alle koset seg og nøt øyeblikket, da så vi over til Albania, et land rett over på den andre siden. Et land vi er blitt advart mot å besøke. Et land som ser så mye barskere en her på Korfu. Et helt annet miljø og livsforhold. Og det er kun 2 km imellom hvor det er smalest . . . . og ingen båter synlige på den andre siå. . . . så nær, men likevel så fjernt.

Albania i det fjerne

Korfu er en frodig øy. Fantastisk natur. Ligner ikke mye på andre deler av Hellas. Vi kom inn til byen Kassiopi like før kl 13 og det var en opplevelse. En gammel fiskelandsby, som så mange andre her langs kysten.

Jeg har sittet i båten i skyggen i hele dag og studert mannlivet. Til venstre for oss er er det en fransk familie med 2 barn. Og en katt!!  En lengde til og der er det en dansk familie, foreldre, 3 barn på besøk hos besteforeldrene som har seilet helt fra Danmark. Barna leker på bryggå så glade og frie. Det finnes ikke en bekymring i verden og språk blir ikke viktig. Franske barn, danske barn og en katt;  alle forstår hver annen. Lokale barn kommer også og fisker fra bryggå. Ser rart på de "utlandske" og syns sikkert dem har det veldig godt å være på ferie. Mens de "utenlandske"barna syns sikkert dem er heldige å få lov å bo på en så fantastisk plass.

Til høyre for oss er et fransk ektepar. De sliter med strømmen ombord og har små-kranglet i hele dag. Jeg tror iallefall de krangler. . . kanskje er det bare det rare språket. Men de ser ikke glade ut. Kanskje ikke ferien deres ble som de ønsket. De har fått hjelp fra "naboen" med å samle vann i bøtter og spann, men ikke ble de noe gladere av det. Fruen sitter ute hele tiden. Han sitter inne. . .

Kassiopi - "CAVA med blå stripe, 4. fra høyre

Det var kjekt å treffe på våre naboer fra Danmark. De er de første fra Norden som vi treffer på. De har reist helt fra Danmark, via England og Irland og ned hit. Mye erfaring å hente fra dem. De skriver blog og har gitt oss linken til den. Den kommer til nytte når vi skal hjem igjen :-)

Jeg har tenkt mye på forfengelighet i dag. Jeg kan nok innrømme at jeg har alltid følt meg som en av dem som ikke tenker så veldig på det om jeg går ut uten leppestift og har til og med gått ut døren uten sminke også. . . . dvs ikke så veldig forfengelig. Men nå har jeg vært her i 9 dager og jeg har ikke brukt sminke i 7 av dem. Jeg ser at båtlivet er annerledes. Jeg ser rundt meg alle typer mennesker i allslags utgaver. Folk bryr seg ikke så mye om hvordan de ser ut. Eller de er rett og slett fornøyde med sitt eget bilde. Jeg føler meg iallefall veldig forfengelig her!!  Sammenlignet med andre. Nå jeg ser på dem rundt meg som bruker fornuft fremfor "stil" da føler jeg at jeg har noe å lære. Det er ikke behagelig å bruke sminke når du bader flere gangen om dagen. En kan ikke gå i trange t\shirt når det er fuktig og klamt i lufta. Bikini er veldig akseptert midt i sentrum. Selv om flesket velter ut her og der. . . salt i håret er bare en del av hverdagen. Langt hår er bare forfengelighet og vil nok forsvinne snart. Altfor varmt på halsen!  Shorts brettet opp til skrittet en nødvendig. . . .

Vi er alle forskjellige og vi er alle flotte mennesker. Vi er hver en blomst i livets hage.